«Hvis du sladrer kutter jeg av den hårløse tissen din.

Det er absolutt noe galt med Esther.

||| FILM: Hun fører tapetkniven ned mot skrittet til den ti år gamle stebroren sin, ser ham inn i øynene og sier: «Hvis du sladrer kutter jeg av den hårløse tissen din. Og det før du har skjønt hva du skal bruke den til».

Psykothriller
Det er absolutt noe galt med Esther, et åtte år gammelt adoptivbarn fra Russland med spesielle evner. Hun er en mester til å tegne og male, hun prater velartikulert og god engelsk, og hun ser ut som en krysning mellom Damien («The Omen») og Wednesday Addams («The Adams Family»). Vi skjønner med andre ord raskt at den tilsynelatende uskyldige piken, langt fra har uskyldige hensikter. Ikke at filmskaperen ønsker å skjule akkurat det.

«Orphan» er en typisk «skvetteskrekkfilm», blandet med en dæsj psykothriller, og regissør Collett-Serra benytter seg av velkjente, forslitte triks tidlig i filmen. Lyder blir forvridd og skrudd til det skingrende, og skvetteffekter, som at det åpnes en dør og noen står bak, blir benyttet til det evinnelige. Å rope «Ulv-ulv!» blir kjapt mer irriterende enn uhyggelig når filmen er så langsom som denne. «Orphan» varer i nesten 122 minutter, og det tar nesten en time før den virkelige skrekken inntreffer. Gjesp.

Søt og ond
Filmskaperen har fått med seg et godt skuespillerensemble, men det er Isabelle Fuhrman, som spiller Esther, som kommer best ut av det. Hun er både søt og ond på en gang — og fungerer som en god nyskapning av Rhoda fra klassikeren «The Bad Seed», en film Collet-Serra tydelig har hentet inspirasjon fra. Handlingen er banal. Et ulykkelig ektepar adopterer et tredje barn for å overøse det med kjærlighet, for med det å fikse egne problemer. Snart viser det seg at barnet ikke er som de andre barna. Hun er ikke i nærheten av å være som de andre barna.

Gratis
«Orphan» blir aldri en skikkelig nifs opplevelse. Filmen inneholder et knippe minneverdige scener, men problemet er at den tar seg selv altfor høytidelig. Dette, blandet med det faktum at filmen er grovt spekulativ, og tidvis helt ute av balanse, gjør den ofte til en ufrivillig morsom affære. Noe som topper seg med en plottvist som er så absurd at den alene er verdt kinobilletten.

En billett som burde vært delt ut gratis. Jeg har sjelden sett en film stappet med mer produktreklame enn denne.