Når en gentleman legger ut på fittejakt er den vanlige frasen: «Har jeg ikke sett deg et sted før?»

Nå må den utvalgte kvinnen på et brøkdels sekund avgjøre om hun er klar for hele pakka. Svarer hun ja, er det ingen vei tilbake.

Mannen vil kjapt hente kredittkortet sitt opp av spanderbuksene og satse to drinker på prosjektet, før han plasserer sin handlekraftige hånd på offerets rumpe.

Han beveger seg langsomt, men bestemt opp under kjolen og lirer av seg de avgjørende ord: «Du frister meg, søta. La oss reise hjem til meg» – og før hun rekker å se seg om, har gentlemannen fått seg fitte.

Vandrende eksempler på mannlig æreskultur har raffinert kunsten å ligge med en kvinne til denne forutsigbare regien, styrt av normen om at man først er en ordentlig mann når pikken hans er omkranset av fittevev, enten det er vått eller tørt – når alfahannen skal hevde seg finnes nemlig ingen grenser.

Denne mannstypen har dessverre ikke forstått at deres kvinnesyn er veien til et ukultivert sexliv. Det fant jeg ut den gangen jeg fremdeles var homse og kom ut som feminist. Da ble kvinnene nemlig elleville etter å få fingrene i min gunst. Nå skal dere bare høre: