NOEN LYVER: Jeg tror ikke noen mener at å lyve til Gjermund Cappelen er det mest alvorlige Eirik Jensen skal ha gjort i denne saken, skriver Martine Aurdal. Foto: Thomas Rasmus Skaug /
NOEN LYVER: Jeg tror ikke noen mener at å lyve til Gjermund Cappelen er det mest alvorlige Eirik Jensen skal ha gjort i denne saken, skriver Martine Aurdal. Foto: Thomas Rasmus Skaug /Vis mer

Rettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen

Hvis Eirik Jensen dømmes til 21 år i fengsel, er det ikke fordi han er korrupt

Straffens paradoks.

Kommentar

Jeg tror ikke noen mener at å lyve til Gjermund Cappelen er det mest alvorlige Eirik Jensen skal ha gjort. Likevel er det nettopp dette som kan gi ham lovens strengeste straff og en plass blant Norges verste forbrytere. Etter en av historiens mest omfattende rettssaker, la som kjent aktoratet ned påstand om 21 års fengsel for den meritterte politimannen. Ennå vet vi ikke om de fem dommerne er blitt overbeviste om at han er skyldig.

Hvis Eirik Jensen dømmes til 21 år i fengsel, er det ikke fordi han er korrupt

Saken mot Eirik Jensen er unik fordi ingen norsk politimann noen gang før er tiltalt for så alvorlige anklager. Hvis Gjermund Cappelen snakker sant, har Jensen mottatt titalls millioner kroner fra hasjsmugleren gjennom en periode på 20 år. En karriere som korrupt tjenestemann bør selvsagt straffes strengt. Tillit er en bærebjelke i samfunnet, den henger nøye sammen med troen på at det er lite korrupsjon i det offisielle Norge. Saker som denne kan gjøre alvorlig skade på tilliten til politiet, målt i skade på samfunnet og allmenn rettsoppfatning er derfor utvilsomt korrupsjonen det mest alvorlige Jensen står tiltalt for. Det er likevel ikke denne forbrytelsen som vil sette Jensen i selskap med det lite mindretallet nordmenn som er dømt til lovens strengeste straff. Påstanden om straff er paradoksal.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grov korrupsjon har en øvre strafferamme på ti års fengsel, og Spesialenheten prosederte på at Jensens påståtte mottak av penger og andre fordeler fra Cappelen bør gi ham en dom på åtte års fengsel. Når aktoratet likevel ber om lovens strengeste straff, er det fordi de mener Jensen skal dømmes for medvirkning til innførsel av hasj. Grov narkotikaovertredelse har nemlig en strafferamme på mellom tre og 21 år, og skiller ikke mellom ulike typer narkotika. Denne lovgivningen er åpenbart moden for revisjon.

Narkotikastraffene blir absurd høye sammenliknet med andre forbrytelser, for eksempel ble Jan Helge Andersen dømt til 19 års fengsel for forbrytelsene i Baneheia og Donatas Lukosevicius fikk 18 års forvaring for drapet på åtte år gamle Monika. Som signal sier straffeutmålingene altså at å smugle hasj i stort omfang er verre enn voldtekt og drap av småjenter, og at grov korrupsjon er langt mindre skadelig enn cannabis.

Ytterligere paradoksalt blir dette når bevisførselen har vist at Eirik Jensen ikke kan ha bidratt på den måten Gjermund Cappelen sier at han trodde politimannen gjorde. Storsmugleren hevder å ha fått beskjed fra Jensen om når kysten var klar, slik at det var trygt å kjøre trailerlass med cannabis over grensa til Norge. Det er selvsagt mulig at Jensen kan ha skrytt på seg å ha denne oversikten, men politiet får altså ikke beskjed fra tollvesenet før sistnevnte har kontroller på grensa. For å bli dømt for medvirkning, er det ifølge aktoratet likevel ikke et nødvendig krav at Jensen har hatt denne kunnskapen. Det holder at Cappelen har trodd det, slik at hans forsett om smugling har blitt styrket.

Utfallet av denne saken avhenger av hvem dommerne tror på, siden Cappelen og Jensen har motstridende forklaringer på stort sett alt som er lagt fram. Etter 68 rettsdager og 122 vitner står vi igjen med en lang rekke indisier, men få harde bevis.

De store kontantsummene har Spesialenheten ikke funnet, unntatt den ene konvolutten med 30 000 kroner som Jensen hadde gjemt i veggen. Pengene er enten et tilbakebetalt lån eller en bestikkelse. Jensen har erkjent å ha fått ei klokke fra Cappelen, men sier selv han leverte den tilbake neste dag. Dette mener Spesialenheten i seg selv er korrupsjon, men om Jensen har hatt klokka én dag, står ikke det alene i samsvar med påstanden om straff. At Cappelen skal ha betalt for reparasjon av ei klokke som Jensen trodde gikk på garantien, endrer ikke dette noe særlig.

Derfor er den famøse oppussingen av et bad i Jensens tidligere hus så viktig. Det er i seg selv spesielt at politimannen har bedt sin gamle informant om hjelp til å finne håndverkere, mistenkelig at Cappelen har skrevet kvittering på noe av arbeidet og påfallende at oppussingen aldri ble betalt fullt ut til den nå avdøde arbeidslederen. Men hvor mye badet egentlig kostet, og om Cappelen betalte noe av det, er likevel ikke krystallklart bevist.

Jeg har tidligere skrevet at jeg er glad for at jeg ikke er blant de fem dommerne som nå skal avgjøre denne saken, og det er god grunn til å tro at sjansen for en anke uansett er stor. Er dommerne i tilstrekkelig tvil, blir Jensen frifunnet. Er de overbeviste av indisier og bevis, blir han dømt.

Strafferammene bør uansett dømmes modne for revisjon. Det er ingen tvil om at de for lengst er blåst ut av proporsjon.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook