Hvis England ble et tivoli

LONDON (Dagbladet): Hva skjer hvis man omgjør et land til en fornøyelsespark? Det er temaet for Julian Barnes' nye roman «England, England», som kommer på norsk i september. Boka handler om et Framtids-England, der underholdning er blitt et mareritt.

Også krimforfatter

Boka ble i fjor nominert til den prestisjetunge Booker-prisen, noe som for Barnes betydde bred omtale og synlig plass i alle bokhandler.

- I seks uker mens man venter på juryens avgjørelse om hvem som vinner, er spenningen stor. Det verste er nok skuffelsen når boka ikke går til topps, sier Julian Barnes, som tapte for sin nære venn Ian McEwan.

Vi sitter på Barnes' lokale pub, Lord Palmerston, i Highgate. Han foretrekker et glass vin, men lar seg fotografere med en halvliter øl. Vi skal tross alt snakke om engelske tradisjoner.

Mystikk

«England, England» er fascinerende fordi ideen er så ny og annerledes. Hovedpersonen, Sir Jack Pitman, er en søkkrik kapitalist som bor i England, men som har en mystisk fortid. Barnes innrømmer at han tenkte på aviskongen Robert Maxwell da han skapte Sir Jack, men det fins mange andre finansfyrster som han også likner på. Robert Maxwell ble trolig født i Tsjekkoslovakia og samarbeidet med østeuropeiske diktatorer og israelske agenter. Han døde under mystiske omstendigheter etter at han blant annet hadde snytt de ansatte i Mirror-avisene for pensjonene sine.

Sir Jack kan også minne om en annen aviskonge, Rupert Murdoch, som ikke er australsk, ikke britisk og ikke amerikansk. Han er ikke hjemmehørende i noe land, men har eiendommer, aviser og fjernsynsselskaper verden over. Han opptrer helt eneveldig.

Alle oppsagt

Da Barnes arbeidet i den Murdoch-eide avisa Sunday Times som assisterende litteraturredaktør, ble plutselig alle oppsagt. Murdoch ville bli kvitt reklameavdelingen og sa opp nær sagt alle i avisa. Deretter tok han inn igjen dem han likte.

Julian Barnes forteller at han fikk ideen til boka fordi historiske minnesmerker og tradisjoner i England ferdigpakkes og gjøres til fornøyelsesparker for turister overalt. Hvorfor ikke samle alle turistattraksjonene på ett sted? Øya Isle of Wight utenfor Portsmouth er velegnet. Den omgjøres til ministaten England, England. Sir Jack, hovedpersonen i romanen, har samme motto som Rupert Murdoch: «Bare gjør det, selv om det strider mot alle regler.»

Opprør

Sir Jack kjøper opp øya og melder den inn i EU. Britene blir overrumplet. De tar opp saken i Europadomstolen, men taper. Sir Jack lager kopier av Wembley, Big Ben, The Times, Nasjonalgalleriet, Buckingham Palace og andre engelske institusjoner på Isle of Wight. Øya er uten politi, soldater eller skatter. De gamle og syke sendes bort. Rendyrket kapitalisme er med andre ord gjennomført.

Like viktig for handlingen i boka som Sir Jack er Martha Cochrane. Sammen med sin venn klarer hun å overta makten på øya ved et kupp.

- Hun søker sannheten i denne ministaten som er så full av forfalskninger og løgner, men hun taper likevel, sier Barnes.

Forfall

Handlingen foregår fra 2010 og fram til 2040. England er i forfall og kastes ut av EU etter at europeerne har tatt over alle de engelske symbolene. Man snakker ikke lenger om Greenwich Mean Time, bare om Paris Mean Time. Skottland, Wales og Nord-Irland er løsrevet fra Storbritannia. Fra England emigrerer folk, de som blir igjen må gå tilbake til naturalhusholdning.

Barnes er sterkt engasjert i Europa. Han bor ofte i Frankrike og mener britene isolerer seg for mye. Han har ingen stor sympati for de kongelige, og jeg spør om han har fått noen reaksjoner på sin skildring av kongehuset.

- Jeg tror ikke at de leser det jeg skriver. Fra min tid i Sunday Times vet jeg hva de leser. Redaktøren i Sunday Times pleide nemlig å sende nye bøker til Balmoral for sommerlesning. De eneste romanene som ble sendt var kriminalromaner av Dick Francis, spesialist på veddeløpsmysterier, fordi han er en venn av dronningmoren. Ellers fikk de bøker om jakt og fiske. Det er ingen litterær familie.

Reaksjoner

- Hvordan reagerte folk på Isle of Wight, de blir jo hengt ut som tafatte og kjedelige?

- Jeg ble invitert dit for å lese fra boka og svare på spørsmål. Først var jeg litt engstelig, men så husket jeg at jeg reiste til Bulgaria etter å ha skrevet «The Porcupine» («Hulepinnsvinet»). Den boka var et angrep på en kommunistisk diktator i Bulgaria. Jeg ble ikke overfalt der og heller ikke på Isle of Wight, selv om en av personene kaller stedet et «bungaloid dystopia» - et mislykket sted, det motsatte av drømmesamfunnet Utopia - et sted hvor du ikke engang kan få en skikkelig cappuccino. Jeg leste ikke dette opp, men en av tilhørerne sa at det kunne jeg godt ha gjort. De inviterte meg tilbake til lansering av billigbokutgaven, som kommer i september, forteller Barnes.

Boka er allerede oversatt til flere språk, filmskapere vurderer om de skal lage film.

- Men det blir en dyr film å gjenskape det engelske samfunn i en ministat, vi får se, sier Barnes.

- Hva med en fortsettelse av denne romanen?

- Det har jeg ikke tenkt på. Akkurat nå har jeg mer enn nok med en ny roman som skal komme neste år. Hva den inneholder, er en hemmelighet.