Det gråtes krokodilletårer i Akersgata for tida. Både VGs Bernt Olufsen og Aftenpostens Harald Stanghelle beklager seg over at Cappelen har manipulert dem med sine lanseringer av bøkene om Valla og Hagen. Fenomenet kalles «lanseringsjournalistikk» og handler om at forlag, plate-, film- eller tv-selskaper planlegger for å få mest mulig oppmerksomhet om nye produkter. Mediene lever som junkies på dette stoffet, men rammes av og til av en overdose og stopper opp og spør seg om de har mistet kontrollen.

I høst er det altså Valla og Hagen de har fått for mye av, og forlaget får skylda. «Forlagene har prøvd å lure de største mediene i Norge», sier Bernt Olufsen til Kulturnytt, «og vi har i noen grad latt oss lure. VG har latt seg lure, NRK har latt seg lure, TV2 har latt seg lure, Dagbladet og de største regionavisene har latt seg lure».

Lure er egentlig et ganske grovt ord, et såkalt four letter word som får forlagene til å framstå som pushere av samme kaliber som Terra Securities. Jeg skal ikke trekke denne sammenligningen for langt, men vi har utvilsomt også her å gjøre med et spørsmål om hvem som lurer hvem.