Foto: Marte Christensen / NTB Scanpix
Foto: Marte Christensen / NTB ScanpixVis mer

Hvis grensen går ved romfolk, hvem er de neste?

Det blir forbudt å tigge på gata i Norge. Høyre, Frp og Senterpartiet er enige på Stortinget, men i de store byene sier de nei. De tror ikke det virker.

Kommentar

TIGGERSTRIDEN har rast i flere år. Den har utelukkende handlet om tilreisende romfolk. La oss ikke late som noe annet. Raseriet mot de fattige tiggerne har vært skremmende hatsk og ubehagelig, ikke bare i nettets dypeste mørke. Brunsnegler, har vært blant de milde skjellsordene.

Siv Jensen ville busse dem over grensen. Politiet har bidratt med oppblåste tall, som har egnet å skremme vettet av folk og lokalpolitikere. Det har vært snakk om horder, en invasjon.

Dokumentasjonen har det vært så som så med og politiets tall har vært tilbakevist gang på gang, men det antydes storstilt kriminalitet og menneskehandel. Legg til tilgrising av parker og friluftsområder, og du har med ett en eksplosiv friksjon mellom dem og oss.

TIGGERFORBUDET Høyre, Frp og Sp la fram i ettermiddag handler nesten ikke om tigging i det hele tatt, skal vi tro. Det handler om å stenge et folkeslag og alt de angivelig bringer med seg ute. Politiet klarer ikke å håndtere kriminalitet på annen måte enn gjennom et forbud mot en lovlig virksomhet. Å be om hjelp på gata.

I de store byene, hvor tigging er mest utbredt, tror de ikke et forbud virker. Drammen er den eneste storbyen som hilser forbudet velkomment. Stavanger, Bergen, Trondheim og Oslo sier nei.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HVORFOR DET? For det første har flere allerede ordninger som de mener fungerer bedre enn et forbud. Næringsminister Monica Mæland sa da hun var byrådsleder i Bergen at hun mente registrering virket og hadde liten tro på forbud. For det andre vet lokalpolitikerne at politiets ressurser er begrenset og et forbud vanskelig å håndheve.

Men til sist, og ikke minst, tenker heldigvis politikere i storbyer på hva som skal tillates i byrommet. Hva skal vi tåle å se, hvilke ytringer skal tillates, hvor stort avvik fra normen må byfolk akseptere for å kunne kalle seg for eksempel byen med det store hjertet, som faktisk Oslo tillater seg. Hvis grensen går ved romfolk, hva blir det neste? Hvilke andre grupper skal stenges ute fra byrommet fordi de skaper debatt og ubehag?

Forbudet vil jo ikke bare gjelde romfolk og andre utlendinger, men et generelt forbud mot å be om hjelp på gata. I praksis et forbud mot nød, fattigdom og rus.

Ingen har tigget seg ut av sosial nød, sa Jenny Klinge (Sp) under fremleggingen av forslaget. Det er helt sant. Rusmisbrukeren med knekk i knærne tror heller ikke at hun kan tigge seg til et bedre liv, men hun trenger de kronene i koppen akkurat nå, kanskje til hun får et tilbud om rehabilitering, kanskje for å slippe å skaffe penger på andre måter, kanskje vil hun aldri komme seg ut av rusen og dø på gata som så mange gjør i norske storbyer. Men akkurat i dag trenger hun de pengene, og det er ikke noe alternativ.

DU SKAL IKKE trenge å tigge i det norske velferdssamfunnet, sa Ulf Leirstein (Frp). Nei, du skal kanskje ikke det hvis alt hadde fungert optimalt. Men beviselig skjer det. Og vil alltid skje, fordi det er de som faller utenfor og ikke klarer å leve A4-livet. Slik har det alltid vært. 

Det er ikke annerledes med romfolk. På lengre sikt er det selvfølgelig viktig å bidra til utdannelse og bedre levekår i hjemlandet, slik Norge gjør gjennom EØS-avtalen, men den hjelper ikke på nøden her og nå.

Kriminalitet følger med, men jeg har til gode å se dokumentasjon på at tiggerne utgjør den største utfordringen. Likevel får de størst oppmerksomhet, fordi de er synlig for folk flest. Paradoksalt nok er det på bygda, hvor problemet er minst, skepsisen er størst. Det forklarer kanskje hvorfor Sp ivrer for et nasjonalt forbud, et parti som har liten oppslutning i de store byene, men som nå har sørget for å gi regjeringen sitt første flertall uten støtte av samarbeidspartnerne, Venstre og KrF. Dette var saken regjeringen valgte å bruke politisk kreditt på.

Det er også et paradoks at de samme partiene som vil oppheve sexkjøploven, bruker den samme argumentasjonen som tilhengerne av loven, for å innføre et tiggerforbud. Kriminalitet og menneskehandel. Da burde man i det minste ha registrert at politiet ikke har hatt kapasitet til å håndheve sexkjøploven. Og nå skal de håndheve et tiggerforbud?

JA, SELVFØLGELIG. Å bortvise en fattig tigger er enkelt. Å ta bakmenn altfor vanskelig. Å hjelpe nesten umulig.

Men å gi opp bør ikke være et alternativ.