HVIS MENN MÅTTE KJEMPE FOR STEMMERETT: Hovedbudskapet ville vært at menn kan gjøre like godt arbeid som kvinner, og de ville være fulgt av flotte illustrasjoner: Fedre som lar seg avbilde mens de skifter bleier, lager mat, mekker bil, tar oppvasken og ammer ved hjelp av kunstige bryster. Her skuespiller Toralv Maurstad i 1950. Foto: NTB Scanpix
HVIS MENN MÅTTE KJEMPE FOR STEMMERETT: Hovedbudskapet ville vært at menn kan gjøre like godt arbeid som kvinner, og de ville være fulgt av flotte illustrasjoner: Fedre som lar seg avbilde mens de skifter bleier, lager mat, mekker bil, tar oppvasken og ammer ved hjelp av kunstige bryster. Her skuespiller Toralv Maurstad i 1950. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hvis grunnloven var skrevet av kvinner

Menns tanker om statsstyre og nasjonsbygging har fått regjere i 200 år. Nå er det på tide med noe nytt og mer feminint.

Meninger

La oss få en ny Grunnlov, og la den for guds skyld være skrevet bare av kvinner denne gangen. Hvordan vil en grunnlov skrevet av kvinner ser ut? Hva er de viktigste sakene for norske kvinner i 2014? Vil de bli enige om å grunnlovsfeste retten til selvbestemt abort? Vil bloggerne i forsamlingen være i stand til å sette fokus på å fokusere på innholdet i det fokusområdet som står sentralt? En ting er de nok i alle fall enige om, Grunnloven må få en mer moderne språklig utforming og være lesbar for alle lag av folket. #ootd #selfie #yolo

Med fare for å skjære alle over en kam: De fleste kvinner vil være enige om at retten til å bestemme over egen kropp, både for kvinner og menn, må med. Da vil vi for all fremtid unngå langvarige debatter om reservasjonsrett, og Bent Høie og alle fremtidige helseministre må slippe å kalle inn til pressekonferanse for å trekke forslaget. Fiks ferdig rettighet for alle. Dessuten kan man bestemme selv om man vil legge ut fine bilder av kroppen sin også, det blir ikke noe forbud mot det.

Vi vil selvfølgelig også beholde stemmeretten, for alle. Menn kunne for så vidt hatt godt av å måtte kjempe seg til sin stemmerett og å være underlagt sine koner en liten stund. Mennene i 2014 ville ikke bare stått utenfor Stortinget med plakater, det ville også vært kampanjer på sosiale medier. Det ville gått varmt for #mennerogsåmennesker, #mennerogsånorskeborgere #likestillingformenn. Støttegrupper på Facebook ville poppet opp som paddehatter, og det ville vært store kampanjer på Instagram. Hovedbudskapet ville vært at menn kan gjøre like godt arbeid som kvinner, og de ville være fulgt at flotte illustrasjoner: Fedre som lar seg avbilde mens de skifter bleier, lager mat, mekker bil, tar oppvasken og ammer ved hjelp av kunstige bryster. Det ville vært store overskrifter med en gang en kjendismann kastet seg på trenden: «MANNEN TIL MARTE KROGH AMMER FOR MENNS STEMMERETT».

Uansett, vi lar den ballen ligge. Menn kan få beholde stemmeretten sin. Hvem skulle ellers ta de kjedelige avgjørelsene om veiavgifter, samferdsel og kommunesammenslåing? Det er jo ikke akkurat ting man får lesere av å skrive om, og det er også litt vanskelig å ta gode bilder av det. Like greit at mennene kan fortsette å ta seg av de kjedelige tingene.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Vernet av ytringsfriheten må videreføres, det er helt klart. I et samfunn hvor det meste vi ytrer er offentlig og lett tilgjengelig for de fleste (les: på sosiale medier), så må den fortsette å vernes. Ytringsfriheten i den nye loven vil i likhet med den gamle, være gjennomhullet av mange unntak. Det er likevel bare ett unntak som er viktig nok til å komme med i Grunnloven 2014. Det er selvfølgelig at kvinner må heie hverandre fremover. Derfor vil bestemte type ytringer være særlig ønskelige. En slik paragraf kunne startet med en slags generell oppfordring - «Ytringsfrihet og eksponering i sosiale medier bør finne sted». Deretter i annet ledd står det som følger «Oppmuntring av andre kvinner skal finne sted. Der oppmuntringen skjer offentlig, må det gjøres på en slik måte at oppmuntringen får omtale i media. Bruk #raushet». Rausheten er den nye jenteloven, ut med den gamle janteloven.

Det norske samfunnet er i 2014 blitt et ganske åpent samfunn. Vi har åpenhet rundt lovgivningsprosessene, søkerlister til offentlige stillinger, pengebruk i det offentlige og så videre. Men det kan aldri bli nok åpenhet. Særlig bloggerne har mye å lære her. Hvor er blusen kjøpt? Hvor kan man kjøpe det sjalet? Hvilke forhandler kjøper du gojibærene dine fra? Hva spiser du etter en beinøkt? Stadig leser vi disse spørsmålene i kommentarfeltet under blogginnlegg, på Instagram og på Facebook. Ved å legge til rette for mer åpenhet vil mange av disse spørsmålene bli unngått.

«Det norske samfunn skal være et åpent og gjennomsiktig samfunn. Ved offentlige ytringer bør presisjon og nøyaktighet etterstrebes, og det må ikke legges lokk på viktig informasjon som andre kan ha glede av. Ved avbilding av antrekk, bruk #ootd[dato]». Det er nemlig viktig å være åpen og ærlig om hvilken dag man faktisk hadde antrekket, ettersom motene svinger fort og det kan være vanskelig å følge med.

En ting til må vi få med i Grunnloven 2014, og det er ganske viktig faktisk. En gang, i 2006, så var det en dame som måtte helt til Høyesterett med en sak hvor hælen hadde falt av de nye støvlettene hennes kort tid etter at hun hadde kjøpt de. Det verste var at retten kom til at hun ikke hadde rett på å få nye støvler, de mente hun måtte la butikken reparere skoene! Det er bare så lite greit, når man kjøper et par sko, eller hvilket som helst klesplagg, så forventer man faktisk at man skal kunne få bruke det når man har lyst. Når plagget da blir ødelagt, så er jo det minste man kan forvente å få et nytt plagg, med en gang. Derfor må vi grunnlovsfeste bytteretten.

En vakker dag kan vi kanskje våkne opp med en Grunnlov skrevet av kvinner, og ikke av menn. Jeg ser det for meg: Det er så deilig å logge inn på Facebook, til en innboks som flommer over av rosende ord fra både kjente og mindre kjente kvinner som synes at det var fint at vi fikk i gang arbeidet med en ny Grunnlov. Twitter koker fortsatt under emneknaggen #kvinnegrunnloven, og det er massiv medieomtale av ulike blogginnlegg som gir viktig informasjon om trening og kosthold. Etter å ha spist en deilig frokost tar jeg turen ned på min lokale kafé og setter meg ned med de fineste jentene mine. Vi bestiller hver vår espresso, uten å spørre om det er økologiske kaffebønner. Vi har en grunnlov det går an å lese. Vi har grunnlovsfestet retten til å bestemme over egen kropp. Vi ser på hverandre, poserer villig for hverandres mobilkameraer, og alle tenker vi det samme: Nå skal vi endelig kose oss!

Denne artikkelen er en forkortet versjon av en artikkel som publiseres i Manifest Tidsskrifts grunnlovsprosjekt i ettermiddag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook