Live-published photos and videos via Shootitlive

Konsertanmeldelse: Arif og Unge Ferrari i Oslo Spektrum

Hvis gulvet i Oslo Spektrum tålte denne gigantfesten, så tåler det alt

To timer med to av landets mest spennende artister og et publikum av episke dimensjoner.

Da Karpe Diem fylte Oslo Spektrum i 2013 var det absolutt en imponerende affære – men på ingen måte noen totalt umulig tanke. Chirag og Magdi hadde allerede klart å etablere seg som Norges største popgruppe med «Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden», og konsertene i Oslos storstue føltes egentlig bare som en siste, velfortjent anerkjennelse fra hjembyen – ni år etter utgivelsen av deres første EP.

Konsert: Arif & Unge Ferrari i Oslo Spektrum

4 1 6
Hvor:

Oslo Spektrum

Tilskuere:

8000 (utsolgt)

Se alle anmeldelser

Å kalle kveldens inntog fra Arif og Unge Ferrari en uventet og ekstraordinær triumf, vil derimot være en underdrivelse.

Personlig hadde jeg nok ledd høyt av tanken på Phil T. Rich som Spektrum-headliner, da unggutten patruljerte Sandvikas gater mot slutten av 00-tallet sammen med resten av sine gamle kolleger i rapkollektivet Bankrupt.

Men så feil kan man altså ta. Og jammen for noen hyggelige kameler det har vært å svelge.

For med plenty av grenseløse visjoner, beinhard hustler-mentalitet og ståltro på egen evne, har Arif altså klart bragden å selge ut Oslo Spektrum sammen med sin gode venn og partner-in-crime, Unge Ferrari. R&B-rockestjernen fra Hamar, som kun var et obskurt rapnavn før han dukket opp fra Hedmarks undergrunn med Tomine Harket-samarbeidet «Hvis du vil».

To år tidligere hadde han knyttet bånd med Arif på et nachspiel i Trondheim, og da de to til slutt forente sine krefter på den norske R&B-milepælen «7» var det åpenbart at vi bevitnet starten på en helt ny og særegen dynamisk duo i norsk musikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et utsolgt Spektrum knappe to og et halvt år senere var likevel en uhørt tanke for bare få måneder siden, men da gutta i kveld trådte inn på scenen foran 8000 hyperklare fans, kunne ikke omgivelsene ha vært mer naturlige.

Ikledd Bane- (Ferrari) og Batman-kostymer (Arif) inntok de to sin Gotham-gjenskapte scene med et kort, energisk drypp fra «BBB», før nevnte «7» fikk æren av å innlede den to timer lange konserten.

Først noe preget av et kort sjokkmøte med et så gigantisk publikum, men da «Hologram», «Hjerteløs», «To netter» og «Av og til» rullet ut på rekke og rad, var det åpenbart at eventuelle premierenerver hadde forduftet.

Foto: Andreas Lekang / Dagbladet
Foto: Andreas Lekang / Dagbladet Vis mer

«Cruiseship» fulgte deretter som et nytt energisk høydepunkt, mens regnet selvsagt plasket ned bak Ferrari og hans R.Kelly-inspirerte linjer.

Allerede seks låter ut i showet gynget betonggulvet som om vi allerede hadde kommet til kveldens ekstranummer. En sjelden type publikumsenergi som også holdt seg hele veien til mål.

Takke seg til sprek, norsk ungdom!

Det var nemlig liten tvil om at fansen hadde kommet for å feste, noe som for alvor la rammene for en storslått aften – til tross for de noe mindre minneverdige partiene som er nødt til å komme mellom de mange klimaksene i et såpass langt show.

Uten å konstant måtte sammenligne gutta med Karpe, var jo dette unektelig som å hoppe etter Wirkola, og forskjellen hva angår scenemessig stramhet mellom de to duoene er da også umulig å overse.

Når det likevel er sagt, kan man ikke gjøre annet enn å bøye seg i støvet for to karer som klarer å genere samme oppslutning rundt sine hardeste gatebangere som de mer selvfølgelige hitlåtene.

Om noe, var kvelden et manifest på Arif og Unge Ferraris imponerende store og svært underholdende spennvidde.

«Sulten»-linja «Drømte om dette siden jeg var en kid!» fikk en ny dimensjon der Arif skrek ut over sitt publikum, som i sin tur returnerte tjenesten med en overdøvende repetering av «HighEnd Asfalt»-låtas klassiske refreng « Hver dag er Ramadan / La meg leve brah / Brosjan mash'allah!»

Nora-kollega Harket dukket opp som førstemann ut i et uungåelig gjestesett, som til tider bremset noe av drivet fra første halvdel. Selvfølgelig måtte man ha med hele gjengen på scenen, men de mange gjesteinnslagene markerte også en smårotete kontrast til Arif og Ferraris nå svært innøvde samspill.

Foto: Andreas Lekang / Dagbladet
Foto: Andreas Lekang / Dagbladet Vis mer

Når det er sagt, var det selvfølgelig hyggelig å se Seyem opptre foran et fullsatt Oslo Spektrum, og Aons intense og hjerterenskende bars på «8Ball» er stadig like gåsehudvekkende som første gang vi hørte dem i 2015.

Og da et overraskende oppmøte fra Karpe Diem til slutt sørget for total kaos, hadde oppsiget heller aldri sluppet taket. Oslo Spektrum har nok sjelden sett en mer lojal folkemasse.

Nyklassikere som «Bulmers», «Vanilje», «Gal» (fremført for aller siste gang ifølge Arif selv) og «Lowkey» ble nye beviser på en katalog som har nådd imponerende høyder på svært få år, før «Flammer», «Lianer», «Ashanti» og selvfølgelig «Alene» avsluttet som en siste, storslått seiersrunde tilbake til der kvelden begynte – med nettopp Bane, Batman og albuekasteren «BBB».

Da undertegnede forlot salen var det med gjentatte rewinds av sistnevnte banger i det fjerne, og skal jeg tro av energien til det unge publikummet, så har de sikkert ikke gitt seg enda.