Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

Helgekommentaren:

Hvis Helleland snakket om bøker slik Listhaug snakker om flyktninger og innvandrere

En flom av bøker.

Kommentar

Kjære landsmenn! Kjære norske velgere! Det er dere som snart skal avgjøre hvilke viktige veivalg landet vårt foretar i løpet av de neste fire årene. Derfor setter jeg, som kulturminister, pris på å kunne skrive disse ordene direkte til dere, uten at de blir forvrengt av journalister som ønsker å framstille meg som kunnskapsløs og fordomsfull. Som om norsk kultur handlet om å vite mest mulig om norsk kultur, ikke om å ta vare på norske verdier, ikke om å fremme norsk dusjing og norsk ost, ikke om å våge å være norsk, våge å dusje og spise ost på den norske måten.

Helgekommentarist: Knut Nærum Vis mer

I denne teksten skal det handle om bøker. I en verden som oversvømmes av bøker fins det dessverre mange nordmenn som fortsatt er bekymret for at det kommer ut for få bøker i Norge. Det fins politikere og mennesker som kritiserer Regjeringen for å begrense antallet bøker som kommer ut. Jeg skal her forsøke å forklare for disse kritikerne hvorfor de er naive mennesker som ikke har landets beste i tankene.

Ingen bestrider at vi lever i en verden hvor bøker fins. Regjeringen forholder seg til bøker som et faktum. Når bøker først eksisterer, tar vi også ansvar for at det kommer ut bøker. Dette må imidlertid ses i forhold til hva andre land gjør. Det fins ingen grunn til at det skal komme ut flere bøker her i landet enn det vi har forpliktet oss til. Om det plutselig skulle komme ut titusener av bøker i Norge, vil det bidra lite til å løse det globale bokproblemet.

Den sittende regjering er for mangfold. Vi vil gjerne at det skal komme bøker som kan gi oss nye ideer og lære oss om andres erfaringer, men vi må ikke bli blåøyde. Vi må ikke slippe disse bøkene til i den grad at de fortrenger den kulturen vi har fra før. Det er fint med nye ting, men ikke på bekostning av de gamle.

Når så det er sagt: Vi har sagt ja til at det utgis et visst antall bøker her, og da har vi et ansvar for at disse bøkene blir trykket, distribuert, kjøpt og ikke minst lest. En bok som ikke blir lest er bare et stykke død tremasse, muligens også noe lim og – dersom vi snakker om innbundne bøker – tekstiler. Det må ikke komme ut flere bøker enn vi kan lese. En bok som blir liggende på lager eller stående i en bokhandelhylle kan det fort gå jordslag eller mark i. Slikt vil fort spre seg til de nærmeste bøkene og gjøre stor skade, som det vil være dyrt og tidkrevende å utbedre.

Mange bøker inneholder helt andre verdier enn det som er verdiene til det norske samfunnet. Disse utgivelsene kan for eksempel framstille kriminalitet som tiltrekkende og lønnsomt, eller de kan føre til en usunn fokusering på individuelle kroppsdeler. Derfor ønsker Regjeringen at det ikke kommer ut flere bøker enn at det norske samfunnet løpende kan assimilere, glatte ut og ta brodden av de ideene som bøkene formidler. Vi ønsker ikke å sensurere innholdet, men de skal heller ikke omforme vårt land til noe vi ikke kjenner igjen, til et samfunn hvor unorske verdier er på frammarsj og alt flyter og vi ikke lenger er enig om hvordan man dusjer og spiser ost.

Vi må våge å snakke om de uheldige sidene ved masselitteraturen. En bok er kanskje i stand til å dekke et umiddelbart behov for atspredelse, men på lang sikt vil utstrakt lesing føre til grubling, dysterhet og mismot. Mange mennesker som har lest mye, har stått fram og delt med seg av slike erfaringer. Hvis vi lar litteraturen flomme fritt, vil landet snart måtte bruke mer penger på psykologtjenester. Riktignok vil det være med fritt valg av behandling, men det vil likevel utgjøre et problem som vil koste samfunnet enorme summer, summer vi kunne brukt på sykehjemsplasser og tunnelsikring og jobbskapende skattelettelser som fins i virkeligheten.

Det er lett å sitte i sitt elfenbenstårn og snakke pent om bøker når man ikke selv møter dem til daglig. Denne saken er imidlertid for viktig til at vi kan la en liten bokvennlig elite i Oslo bestemme.

Statistikken sier med all tydelighet også at folk flest mener det er nok nå. Vi trenger ikke flere bøker. Ungdom og da særlig gutter har sagt tydelig ifra, ganske enkelt ved å la være å lese. De har allerede sagt fra med øynene.

Hvor mange bøker kan Norge tåle? Det fins bøker med et reelt utgivelsesbehov, men det betyr ikke at de må komme ut i Norge. Vi kan hjelpe flere bøker å komme ut i andre land. Da hjelper vi både utlandet, de bøkene som vi allerede har sagt ja til å utgi her i landet og – ikke minst – oss selv som lesere, ved å holde antallet her i landet nede på et håndterlig nivå.

Og er det ikke slik at jo mindre det fins av en ting, desto større pris setter vi på den? Ingen sier at det bør komme ut kun en bok i året, én bok som alle elsker. Det ville vært latterlig. På den annen side rekker de færreste å lese mer enn en bok i uka, så la oss si 50, eller så få som mulig.

Takk for oppmerksomheten!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook