Canadian author, Margaret Atwood, right, gets applause, from Federal Government Commissioner for Culture, Monika Gruetters, left, and Austrian author, Eva Menasse, center, during a ceremony at St. Pauls Church in Frankfurt, Germany, Sunday, Oct. 15, 2017. Margaret Atwood received the Peace Price of the German Book Trade. (Arne Dedert/dpa via AP)
Canadian author, Margaret Atwood, right, gets applause, from Federal Government Commissioner for Culture, Monika Gruetters, left, and Austrian author, Eva Menasse, center, during a ceremony at St. Pauls Church in Frankfurt, Germany, Sunday, Oct. 15, 2017. Margaret Atwood received the Peace Price of the German Book Trade. (Arne Dedert/dpa via AP)Vis mer

Bokmessa i Frankfurt:

Hvis ikke Frankfurt 2019 blir en suksess for norsk litteratur er det en skandale

Alt ligger til rette for at Tyskland vil oppleve en norsk kulturinvasjon.

Kommentar

Forrige uke ble verdens største bokmesse arrangert i Frankfurt for 68. gang. Messa er et must for forlagsfolk, her omsettes bokrettigheter for millioner av kroner og viktige internasjonale kontakter knyttes.

I fjor steg messas viktighet enda noen hakk for de norske deltagerne. Da ble det kjent at Norge skal være bokmessas gjesteland i 2019.

For det utvalgte landet er dette en enorm profileringsmulighet. Man kan forvente seg over 5000 presseoppslag og et stort antall nyoversatte bøker. Et omfattende kulturprogram vil arrangeres gjennom hele året og på messa får gjestelandet den sentralt plasserte 2000 kvadratmeter store paviljongen til fri disposisjon.

Denne massive Norgesreklamen i et av våre viktigste markeder kommer selvfølgelig ikke gratis. 30 millioner har Kultur- nærings- og utenriksdepartementet investert i prosjektet, i tillegg kommer 13 millioner fra forlag og stiftelser. Summene til tross, Island og Finland, som var gjesteland i henholdsvis 2011 og 2014, kan rapportere om store avkastninger på investeringen.

I Norge er det NORLA som har ansvar for satsingen. De har nedsatt en egen prosjektkomité, ledet av islendingen Halldór Gudmundsson. Han snakker dansk og tysk flytende, er eks-forlegger og var også sjefen for Islands Frankfurt-satsning. En mer kompetent leder, på papiret, kan vanskelig tenkes.

I tillegg er tidspunktet for Norges del nærmest ideelt. Karl Ove Knausgårds suksess har fått tyskernes til å innse at vi har mer å by på enn «skandi-krim». I skrivende stund ligger Maja Lundes «Bienes historie» på fjerdeplass på Spiegels bestselgerliste, og den har ligget på pallplass siden mai. På sakprosafeltet er Åsne Seierstad den tydeligste profilen, men også her er det mange boblere. På bokmessa i år ble det knyttet stor spenning til Erling Kagges «Stillhet i støyens tid» og Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahlv «Gleden med skjeden», for å nevne noen få.

Det er bare å håpe at ikke all oppmerksomheten blir de allerede store navnene til del. Knausgård, A-ha og Jo Nesbø trenger ikke mer pr i Tyskland. Den norske satsningen bør være bred og søke å løfte frem mindre kjente forfatterskap. Med utviklingsprogrammet «Nye stemmer» viser heldigvis NORLA at de allerede har startet på den jobben.

Da en samlet bransje, ambassadører og prosjektansvarlige skålte på Norges stand torsdag forrige uke var det derfor med store smil om munnen. Interessen fra Tyskland er allerede stor, antallet bøker som oversettes, og selger godt, øker fra år til år. Alt ligger altså til rette for at Tyskland vil oppleve en norsk kulturinvasjon i 2019. Blir resultatet noe mindre enn en suksess er det derfor en skandale. Frankfurt 2019 er den største norske kulturelle satsingen i utlandet noensinne, og det er en satsning som er dømt til å lykkes.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook