30 ÅR SIDEN FØRSTE HELSIDE: Tegneserieskaper Christopher Nielsen debuterte i Gateavisa for 30 år siden. I dag er han en av Norges viktigste formidlere innen tegneseriemediet. Her hjemme i leiligheten på Grønland i Oslo. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
30 ÅR SIDEN FØRSTE HELSIDE: Tegneserieskaper Christopher Nielsen debuterte i Gateavisa for 30 år siden. I dag er han en av Norges viktigste formidlere innen tegneseriemediet. Her hjemme i leiligheten på Grønland i Oslo. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

- Hvis jeg får deg til spy, har jeg oppnådd mye

Christopher Nielsen (46) har 30-årsjubileum som tegneserieskaper.

||| Christopher Nielsen ble i følge legenden født ferdig utstyrt med ordet, rutene og animasjonen i sin makt. Han er uten sammenligning vår viktigste tegneserieskaper og hans uttrykk er unikt i verdenssammenheng.

Heldigvis for oss ble han født i Norge med både øye og øre for å fange opp det universelle i det marginale og ekstreme, også kjent som hverdagen, og tusjhånd til å uttrykke det med.

Dagbladets Terje Thorsen tok tempen spessial på'n Christopher i anledning hans 30-årsjubileum som seriekunstner.

— Gratulerer! 30 år på sultegrensa er jo ikke å kimse av?

— Veeel ...

— Hvilket gen kreves for å bestemme seg for å bli serietegner?

— Vi snakker kun førsteklasses sortering, kvalitetsgener som har kjempet seg fram gjennom kresent avl i generasjoner er det eneste som holder.

— Eller snakker vi miljø?

— ... i et miljø som dyrker fram enerne blant oss!

— Noen som oppmuntret deg tidlig?

— Mamma og pappa ...

— Noen forbilder du ville etterligne?

— I barndommen bare tegnet jeg, uansett stil, MIN egen stil. Da jeg kom i den formative og lettpåvirklige ungdomsfasen hadde jeg noen få villfarne forsøk på å kopiere Moebius. Jeg mener at jeg aldri har kopiert Crumb eller Shelton, jeg ble født med en tegnestil som ligner Crumb og Shelton, da jeg har bevis for at min stil er uforandret siden barndommen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

— Du har jo utrolig godt øre for dialog og replikker.

— Veeel ...

— Jeg oppfatter dine serier som litterære. Hvordan jobber du?

— På en litterær måte, neida. Har noen metoder for å utvikle dialog og karakterer, den er ganske velkjent tror jeg, men det du gjør er å skissere en karakter og prøve å la vedkommendes personlighet
drive dialog og handling, karakterdrevet, velkjent knep. Det står på kvaliteten av hva du plasserer i munnen på dem, og da er det bare guddommelig inspirasjon som gjelder. Og ører på stilk...

— Personene først, så replikken, så tegningene?

— Men ikke nødvendigvis i den rekkefølgen!

— Du er snart 50 år gammel og har tegnet i 30 år.

SKILDRER TAPERE: - De mennene jeg skildrer nå, er så lavt på totemåælen at det ikke går an å komme lavere, sier Christopher Nielsen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SKILDRER TAPERE: - De mennene jeg skildrer nå, er så lavt på totemåælen at det ikke går an å komme lavere, sier Christopher Nielsen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

— Veeel ...

— Har ditt syn på livet endret seg i løpet av de åra?

— Nei, ikke nevneverdig. I en anmeldelse av «Hustyrrannen» ble det antydet at politikken i stykket var på Gateavisa-nivå, og jeg må innrømme at jeg ikke har kommet så mye lenger enn de grunnholdningene som ble plantet i meg av ivrig lesing av Gateavisa i unge år.

— Er du fornøyd, både med hvor du er nå og dit du er på vei?

— Du mener middagshøyden og på vei til graven? For å være helt ærlig — siden du spør på den måten — ikke nevneverdig.

— Det virker som om du stiller strengere og strengere krav til din egen kunst?

— Veeel...

— Ingen easy coasting på Nielsen?

— Nei, jeg henger jo i da, hvis du først har muligheten så grip?n da for fanden! I dag er alt tilgjengelig over alt hele tida i motsetning til vår/min/din fanatiske dyrking av ting vi digga.

— Det er kanskje derfor vi får så dvaske tegneserier her i Norge?

— Tegneserier på lesebrett med 3D-briller er det nyeste nå, Terje, det hiver jeg meg på nå ass. Det er det nye. Alle må ha, bare må ha! Det er tegneserienes redning...

— Det finnes ingenting å annet å dyrke enn middelmådigheten?

— Jeg dyrker middelmådigheten! Hvis langt fler hadde vært komfortable med sin middelmådighet og lagt til side ideen om at de er en fullgod ener, så hadde mye vært gjort.

— Folk er mer opptatt av å bli kjente, det er viktigere å bli den nye Øverli enn å skape noe autentisk, noe ektefølt?

— Det er jo veldig vanskelig å skulle forme de tegneserieskaperne vi skulle ønske vi hadde hatt, de må jo utvikle talentet sitt på sine egne premisser. Men det er mange som prøver på nye ting nå. Verden burde bli mer obs på Dongery som nå har gjort No Comprendo av seg, rimelig ektefølte noen av dem «young turks», Bendik Kaltenborn og Flu Hartberg og sånn.

— Kan du stille en diagnose på dagens tegneserier?

— Svineinfluensa.

— Vital kunstform — er serier kunst — eller nostalgisk samlerhobby for boring old farts som meg?

— Mitt kriterium for en god tegneserie er om den er en leseropplevelse eller ikke. Det er mye flott grafisk sekvensiell kunst men den hører liksom mer hjemme på et kaffebord enn på et nattbord. Kan man gjøre begge deler går det jo opp i en høyere enhet...

— Dine serier treffer meg enormt hardt på et følelsesmessig plan.

— Veeel ...

— Dine serier og personer lever i meg på linje med andre klassiske karakter fra litteraturen.

— Tjaaaa ...

— Hvordan oppnår du dette?

TEGNESERIESPESIAL: Kjøp Dagbladet i dag og få 40 sider tegneserier og tegneseriestoff på kjøpet. Hvem vet, kanskje redder det påsken din.
TEGNESERIESPESIAL: Kjøp Dagbladet i dag og få 40 sider tegneserier og tegneseriestoff på kjøpet. Hvem vet, kanskje redder det påsken din. Vis mer

— Hvis jeg med min nye serie — Fi**e — får deg til spy, har jeg oppnådd mye.

— Joe Sacco og Art Spiegelman har fått mye kred for å takle schwære temaer som Israels overgrep mot palestinerne i Gaza, krig og elendighet på Balkan og Holocaust. Men jeg synes det du gjør er viktig på et mye mer hverdagslig nivå.

— Veeel ...

— Du går rett inn i hverdagen for de mest utsatte og det virker ikke som du tar forbehold eller beskytter deg sjøl.

— Veeel...

— Harvey Pekar sa noe sånt som «ordinary life is pretty complex stuff».

— Veeel, tjaaa ...

— Men du har jo også tegna mer eksplisitt politiske serier?

— Jeg utnytta ikke mitt fulle potensiale som sint ung mann, så jeg prøver å kompensere med en sint gammal mann persona. Lar meg provosere av sånn var-du-kke-rød-når-du-var-ung-har-du-intet-hjerte-er-du-ikke-blå-nårdu-blir-gammal-har-du-ikke-hjerne av typen Paul Chaffey. Brisker seg med at dem følger brisen vet du ...

— Du har svært sterk empati med laveste mann på totempælen?

— Bare vent til du ser de mennene jeg skildrer nå, de er så lavt på totempælen at det ikke går an å komme lavere, da er du begravd. Karakterer det er garantert umulig å føle noe som helst sympati for
(med ett unntak og litt av et unntak, et rimelig stort unntak).

— Du hører bare på musikk fra 1977 eller eldre.

— Veeel ...

— Hva med tegneserier og kunst ellers?

— Fram til 1970.

— Hvor går du nå?

— Den veien jeg går, går jeg alene.

— Nytt nummer av «Weltschmerz», mer ekstremt enn før.

— You bet.

— Hva med ditt i over ti år pågående mammutprosjekt? Hva er ståa der?

— Det ligger. Det ligger trygt i safen, blei senka, to torpedoer senka den mammutten...