ÅPENBART RASIST: Martin Luther sine uttalelser om jøder; at de er parasitter, djevelens barn og giftslanger, alle deres fordervede egenskaper, og oppfordringen til å ty til vold og brenne ned synagogene viser at det er åpenbart at Luther var rasist, skriver biolog Hans K. Stenøien. Her er Luther portrettert av Holbein. Foto: NTB Scanpix
 ÅPENBART RASIST: Martin Luther sine uttalelser om jøder; at de er parasitter, djevelens barn og giftslanger, alle deres fordervede egenskaper, og oppfordringen til å ty til vold og brenne ned synagogene viser at det er åpenbart at Luther var rasist, skriver biolog Hans K. Stenøien. Her er Luther portrettert av Holbein. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hvis Luther ikke var rasist, så er ingen av oss rasister

Meninger

Det er 500 år siden reformasjonen og i oppstarten av jubileumsåret pågår det en debatt om Luther selv var antisemitt eller ikke. Debatten er interessant fordi den viser at mange synes å mene at rasisme som fenomen må kobles mot raseteori. Et slikt syn gjør det vanskelig å få øye på rasisme i vår egen tid.

Martin Luther sine uttalelser om jøder; at de er parasitter, djevelens barn og giftslanger, alle deres fordervede egenskaper, og oppfordringen til å ty til vold og brenne ned synagogene deres, innebærer ifølge avisen Dagen sin redaktør Vebjørn Selbekk at Luther var en åpenbar jødehater og antisemitt.

Professor Knut Alfsvåg er uenig og mener at Luthers uttalelser ikke er rasistisk men religiøst motivert, og bør derfor ikke kalles antisemittisme. Alfsvåg synes å hevde at diskriminerende utsagn basert på kulturell og religiøs tilhørighet ikke er rasisme.

Professor Karl Egil Johansen er enig i dette. I et innlegg i Dagen fra desember i fjor skriver han at det blir feil å kalle Luther for antisemitt, også fordi raseteori og bruken av begrepet antisemittisme først kom flere hundre år etter Luther. Johansen mener at begrepsbruken rundt antisemittisme og rasisme er unyansert, noe som blant annet medfører at de som er skeptiske til innvandring i dag feilaktig kalles for rasister.

Denne debatten dreier seg i bunn og grunn om hvilke utsagn og handlemåter som kvalifiserer til å kalles rasistiske. Parallellene til dagens debatt er mange. Muslimer utgjør for eksempel ingen rase. Er det da rasistisk å si at muslimer er mindre demokratisk anlagte enn folk fra en kristen kulturbakgrunn? Eller at muslimer er mindre pålitelige? Er det rasisme om man forbyr bruk av hijab i norske skoler, men ikke kristne kors?

Martin Luther levde lenge før utviklingen av den biologiske rasismen, altså teorien om sammenhengen mellom menneskers utseende og adferd. Dette betyr ikke at diskriminering og undertrykkelse av jøder ikke fant sted også på denne tiden. Men det var først på 1800-tallet og tidlig 1900-tall at teorier om negre og jøders underlegne intelligens og egenskaper ble utbredt i akademiske kretser og populær i brede lag av befolkningen.

Den biologiske raseteorien går omtrent slik: Det er medfødte forskjeller mellom menneskegrupper. Disse arvelige forskjellene gir seg synlige utslag i slike ting som neseform og hudfarge, og dette er igjen bundet til ulikheter i komplekse adferdstrekk, som moral og intelligens. Mennesker med mye hudpigment er ifølge denne teorien dummere enn mennesker som lever i områder av verden med lite sollys. Mennesker med bestemte neseformer er mer gjerrige og lyver mer enn mennesker med små neser.

Allerede før 1920 gikk prominente biologer ut og argumenterte for at den såkalte raseteorien var fundamentalt gal. Det skulle likevel gå 30 år og en verdenskrig før UNESCO i 1950 slo fast at ideen om menneskelige raser er en myte som ikke har noen vitenskapelig begrunnelse. Det er svært små genetiske forskjeller mellom etniske grupper av mennesker, mye mindre enn at man kan ta i bruk det biologiske begrepet rase for å beskrive forskjeller dem imellom.

Det er i tillegg ingen sammenheng mellom etnisk tilhørighet og moral, intelligens eller økonomisk praksis. Det er med andre ord ingen sammenheng mellom nesestørrelse, panneform, hudfarge eller blodgruppe, og kompleks menneskelig adferd. Den biologiske rasismen er grunnlagt på en gjennomgående falsk og uvitenskapelig myte.

Dette forhindret ikke sterke innslag av rasisme i mange samfunn av verden også etter andre verdenskrig, i så vel USA som i Sør-Afrika. Men stigmatisering, diskriminering og systematisk undertrykkelse av mennesker ble utover på 1970-tallet i mindre grad basert på etnisitet og «rase», og i større grad basert på kulturell tilhørighet, slik som religion og nasjonalt opphav.

Det er dette som kan kalles kulturell rasisme: Fordommer og undertrykkelse av mennesker basert på stereotypier om kulturelle grupper. Martin Luther forfektet denne formen for rasisme.

Islamofobi er et eksempel på kulturell rasisme i vår tid. Å være redd fordi en muslim sitter på samme fly som deg er utslag av kulturell rasisme. Å tro at en hvilken som helst muslim du møter på gaten innerst inne ønsker å opprette et kalifat i Norge er kulturell rasisme. Det samme er det å mene at en muslim eller hennes barn aldri vil kunne ta fullverdig del av det norske samfunnet eller sette pris på de samme verdiene som etniske nordmenn.

Antisemittismen lever også i beste velgående den dag i dag. Jøder er ingen egen rase, de genetiske forskjellene mellom jøder og muslimer i Midtøsten er ubetydelige. Det forhindrer ikke at norske jøder til stadighet opplever rasistisk motivert diskriminering og trakassering, ikke minst fra personer med muslimsk bakgrunn. Jøder oppleves fortsatt som bærere av fordervede egenskaper, kanskje ikke så mye gjennom genene sine, men i alle fall gjennom sin kultur.

Hvis man mener at medlemmer av en kultur ikke er i stand til å endre sin adferd eller sine verdier (for eksempel hvis man tror at muslimer aldri vil kunne godta likestilling mellom kjønn, eller at muslimer aldri vil kunne lære seg å godta blasfemiske utsagn), så behandler man kulturelt betinget adferd på samme måte som medfødt adferd. På samme måte som at genetisk betinget adferd ikke kan endres, så sier man at kulturell adferd heller aldri kan endres. Dette er selvsagt feil.

Kultur er noe man lærer og dermed noe som per definisjon kan endres.

Å ta innover seg at rasisme kan være både biologisk og kulturelt betinget kan kanskje gjøre det enklere å få en nyansert debatt, også i innvandringsspørsmål. Det er ikke rasisme å være skeptisk til innvandring, like lite som det er rasisme å kritisere eller harselere med religioner.

Men det er åpenbart rasisme å hevde at somaliere er late, eller at jøder er griske, eller at muslimer ønsker å utrydde den norske kulturarven.

En nyansert debatt fordrer at utsagn betegnes med sitt rette navn, spesielt i jubileumsår.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook