Regjeringsskifte i Danmark

Hvis Mette F. lykkes i Danmark, vil Jonas ha oppskriften

Ap-folk vil at Jonas Gahr Støre skal kopiere Mette Frederiksen.

RÅTT FORBILDE: Socialdemokraterns partileder Mette Frederiksen blir Danmarks nye statsminister. Måten hun har kommet til makta på vekker oppsikt blant sosialdemokrater i Europa. Foto: Johan Nilsson/TT / NTB scanpix
RÅTT FORBILDE: Socialdemokraterns partileder Mette Frederiksen blir Danmarks nye statsminister. Måten hun har kommet til makta på vekker oppsikt blant sosialdemokrater i Europa. Foto: Johan Nilsson/TT / NTB scanpixVis mer
Kommentar

For to år sida var det danske sosialdemokratiets partileder Mette Frederiksen gjest på Arbeiderpartiets landsmøte. Hun ble allerede omtalt som en kommende stjerne i den sosialdemokratiske familien, men mottakelsen i Folkets Hus var heller lunken. Den gangen var det opprør i Ap mot en strengere asylpolitikk, og det var slett ikke alle som klappet da Frederiksen roste sin norske kollega, Jonas Gahr Støre, for å stå imot.

Hun mente redningen for de sosialdemokratiske partiene i Europa var å finne tilbake til sine røtter i fordelingspolitikken og velferdspolitikken. Det innebar også en strammere innvandrings- og integreringspolitikk.

«Vi sosialdemokrater er ikke verdirelativister. Vi mener ikke at alle verdier er like gode, og vi setter demokratiet over religionen,» sa hun blant annet.

Nå blir hun Danmarks neste statsminister etter at de borgerlige tapte valget, ikke minst fordi det innvandringsfiendtlige partiet Dansk Folkeparti ble mer enn halvert. Frederiksen får æren for å ha knekt koden ved å innføre en så streng innvandringspolitikk at selv DF inviterte til samarbeid. Blant annet beskriver hun innvandrere fra ikke-vestlige land som Danmarks største utfordring og vil ha slutt på behandling av asylsøknader på dansk jord.

Selv om mange tidligere sosialdemokratiske velgere har vendt tilbake fra sitt eksil på høyrefløyen, mistet partiet velgere den andre veien, til de mer innvandringsliberale partiene SF og Radikale Venstre. Et kalkulert valgtap, er den velvillige analysen. Det viktigste var å stanse lekkasjen av tradisjonelle arbeiderpartivelgere til høyrepopulistene og dermed sikre rødgrønt flertall.

Hvis Frederiksen lykkes i å danne en levedyktig mindretallsregjering, uten å fire for mye i innvandringspolitikken, vil det merkes i andre sosialdemokratiske partier. Allerede har Ap-folk som Jan Bøhler oppfordret partileder Støre til å følge etter danskene, og avisa Klassekampen kan ikke få rost Frederiksen nok. KK-redaktørene er først og fremst begeistret for en rausere velferdspolitikk og en mer radikal fordelingspolitikk, etter det jeg skjønner, men har ikke store innvendinger mot høyresvingen på innvandringsfeltet heller.

Enn så lenge er Jonas Gahr Støre avvisende. Han mener partiets nye innvandringspolitikk er stram nok og hevder dessuten at Ap allerede har tatt grep når det gjelder velferd og fordeling, ikke ulikt det søsterpartiet i Danmark har gjort.

Støre gjør lurt i å vente til støvet har lagt seg etter regjeringsskiftet. De første analysene av valget har vært preget av en nokså ensidig hyllest av Mette Frederiksens dristige strategi. Mens sosialdemokratiske partier i Europa de seinere åra, etter Tony Blair og den tredje vei, stort sett har gått til høyre i arbeids- og velferdspolitikken og til venstre i verdipolitiske spørsmål, har altså danske sosialdemokrater gått motsatt vei.

Frederiksen får dessuten ros for måten hun har klart å tydeliggjøre partiets politikk på. Det har vært et langsiktig arbeid, og hun har møtt motbør underveis, ikke minst når det gjelder innvandring som sagt, men har vært urokkelig. Velgerne er ikke lenger i tvil om hva partiet står for. Stø kurs over tid, også når det blåser som hardest i valgkamp, gir troverdighet. Men den endelige testen kommer når hun blir statsminister.

Veien dit er ikke enkel. Valgets store vinnere, som vil utgjøre regjeringsgrunnlaget, ligger både til høyre og venstre for henne. Radikale Venstre gjorde et brakvalg, blant annet på grunn av partiets markant liberale opposisjon til regjeringens og sosialdemokratenes mørkeblå innvandringspolitikk.

Partileder Morten Østergaard i Radikale Venstre har derfor en annen analyse av valget enn Frederiksen. Han peker på at det var partiene som ønsker en mer human asyl- og innvandringspolitikk som gikk mest fram, og som sørget for regjeringsskifte. Valgresultatet er langt i fra et rungende mandat til sosialdemokratenes beinharde linje, mener han. SF og de Radikale vant dessuten på at klima for første gang var blant valgets viktigste saker. Begge partiene har en radikal klimapolitikk.

Signalene fra Danmark er ikke så entydige som Mette Frederiksens triumf først ble fremstilt som, og de ulike virkelighetsoppfatningene lar seg vanskelig forene. Men Støre vil garantert følge regjeringsforhandlingene med argusøyne. Hvis Frederiksen lykkes i å få støtte fra både ytre venstre, grønne og liberale partier, vil han ha oppskriften til neste stortingsvalg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.