Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Den nye normalen i USA

Hvis Trump hadde vært Nixon, ville han fnyst av Watergate

Men noen håper fortsatt på riksrett.

Kommentar

Hadde Richard Nixon vært president i dag, hadde han tatt en runde på golfbanen og blitt rolig sittende. Hvorfor skulle han gå av selv om han ble tatt på fersken? Det er jo bare å nekte, lyve så det renner av deg og skylde på pressen.

Den gangen var det litt annerledes. Handlinger hadde konsekvenser. Likevel, det sies at det ikke var lovbruddet som sjokkerte det amerikanske folk da de hemmelige opptakene fra Det ovale kontor ble offentliggjort. Det var Nixons voldsomme banning. Velgerne hadde aldri hørt en amerikansk president snakke så vulgært.

I 2016 var amerikanerne blitt mer robuste da de fikk høre lydbånd av Donald Trump som skrøt av å ta fremmede kvinner i skrittet. Ett år senere er det knapt noe som kommer fra den kanten som sjokkerer lenger. Galskapen er blitt den nye normalen. Den gamle kalles fake news.

Med jevne mellomrom er det likevel noen i Washington som tror at de gamle reglene fortsatt gjelder, og som håpefullt utbryter: Vi har ham nå! Nå har han gått for langt!

Sist uke var det tidligere FBI-sjef James Comey som håpet at straffen ville anta bibelske proporsjoner. Han siterte Amos 5:24 på twitter, presidentens foretrukne kommunikasjonskanal: «La rett velle frem som vann og rettferd lik bekker som alltid strømmer».

Anledningen var at Michael Flynn, den tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiveren, hadde innrømmet å ha løyet for FBI om sine russiske kontakter. Flynn vil dermed samarbeide med spesialetterforskningen. Donald Trump hevdet på twitter at, ha, dette var da ikke noe nytt. Det var jo derfor han hadde sparket ham. Noe som syntes å indikere at Trump hadde tilbakeholdt informasjon om straffbare forhold da han ba Comey avslutte etterforskningen av Flynn.

Hadde de ham nå? Kunne han anklages for å ha motarbeidet rettsvesenet og stilles for riksrett?

Nei, sier Trumps advokat John Dowd som mener presidenten ikke en gang kan beskyldes for å motarbeide rettsvesenet siden han etter grunnloven er lovens øverste håndhever og har rett til å uttale seg om en hvilken som helst sak.

Man kan si mye om Trump, og det gjøres ustoppelig, men han har i hvert fall bidratt til mer kunnskap om grunnloven og presidentskapets handlingsrom. Det siste fremstår etter hvert som grenseløst. Akkurat som i programmet som gjorde ham til superkjendis, er han den eneste som ikke kan sparkes for å gjøre en dårlig jobb.

Spesialetterforsker Robert Muellers nitide gransking av Trump-kampanjens russiske forbindelser synes stadig å nærme seg det politiske episentret i Det hvite hus. Men hva så? Hva om det kan dokumenteres at Trumps nærmeste samarbeidet med russerne for å påvirke det amerikanske valget? Og at han var delaktig?

Dette scenarioet ville for bare et år siden fremstått som fantasifullt og sjokkerende. Men nå er det erstattet av et nesten verre skrekkscenario; hva om det blir bevist og ingen bryr seg?

Avsløringer av omfattende kontakt mellom Trump-kampanjen og russiske operatører, har enn så lenge ikke skremt republikanerne fra å støtte ham. Så lenge han leverer skattekutt og reformer, kan han tilsynelatende gjøre hva han vil.

Og selv de ettertraktede flytvelgerne, har ikke latt seg rikke av etterforskningen så langt. Husker dere han sa at han kunne skyte noen på 5th Avenue og ingen ville bry seg? Det er mulig han for en gangs skyld ikke tok munnen for full.

Det har vært snakket om riksrett siden før Trump ble innsatt, men selv etter Flynns tilståelse, virker det ikke sannsynlig. Riksrett er mer et spørsmål om politisk vilje enn alvoret i beskyldningene, noe tiltalen mot Bill Clinton for mange var et eksempel på. Det må ikke nødvendigvis handle om lovbrudd, men om presidenten er embetet verdig. Om han har folkets tillit.

Til syvende og sist er det Kongressen som bestemmer hvor den grensen går. Men i en verden gjennomsyret av fake news, konspirasjonsteorier og polarisering, kan Trump slippe unna med å egge til atomkrig på twitter uten at partifellene velger å reagere. Han kan avlede oppmerksomheten rundt Flynn med enda flere meningsløse tweets om Hillary Clintons eposter. Når verdens mektigste mann ikke lenger stilles til ansvar, er det amerikanske demokratiet i oppløsning.

Hadde Trump vært Nixon, ville han ikke ha gått av. Washington Post hadde blitt stemplet som fake news, lying media, eller som enkelte foraktfullt har begynt å kalle pressen også her i Norge, mainstream media. Robert Redford hadde ikke spilt Bob Woodward i filmen; han hadde spilt Donald Trump.

De famøse Nixon-opptakene er likevel gjenkjennelig; en president som mente han var utsatt for et politisk komplott, som klaget over at mediene var ute etter ham og at eliten i Washington ikke likte ham. Amerikanerne har prøvd dette før. Det endte ikke bra forrige gang heller.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.