Hvis vi dør, så dør vi sammen

Utdrag fra s. 18-20

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Ingen forstår noe når Quang angriper

Osman har sluppet den fulle jenta og er i sjokk når han skjønner at Quang er kommet til julefesten for å ta hevn. Istedenfor å flykte opp trappa tilbake til fritidsklubben, begynner han å løpe over gata. Det eneste han tenker på er å komme seg vekk.

- Jeg løp, men de tok meg igjen. En av dem holdt meg fast. Da kjente jeg at de stakk meg i skulderen. Jeg snudde meg, og da stakk Quang meg i magen. Men så fikk jeg blackout, og jeg husker ikke mer.

Det er mange ungdommer rundt dem, men ingen skjønner riktig hva som skjer. Ingen forstår at de vietnamesiske guttene er nær ved å drepe Osman. Ingen har oppfattet at dehar kniv.

Men en kvinne som bor rett ved fritidsklubben hører et skrik, og går bort til vinduet for å se etter hva som skjer. Det skriket var annerledes enn bråket fra glade tenåringer. Kvinnen ser volden nede på gata, hun åpner vinduet og skriker høyt. Det redder antakelig livet til Osman.

De to fiendene hans slipper ham og løper av gårde. De forlater Osman blødende på gata. Han synker sammen i armene på kameraten Mohammed, som skriker i sinne og fortvilelse. Over at ingen gjorde noe.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer