MANGE MENN: F.v. FSK-sjef Ekeberg (Dennis Storhøi), Burås (Kyrre Hellum), Erling Riiser (Aksel Hennie) og Håvard (Mads Sjøgård Pettersen) i NRK-serien Nobel.
MANGE MENN: F.v. FSK-sjef Ekeberg (Dennis Storhøi), Burås (Kyrre Hellum), Erling Riiser (Aksel Hennie) og Håvard (Mads Sjøgård Pettersen) i NRK-serien Nobel.Vis mer

Hvis vi ikke klarer å gi kvinner viktige roller i fiksjonen, hva da med virkeligheten?

Gutteklubb på tv-skjermen.

Kommentar

«Nobel» er en strålende tv-serie. Men den er også et symptom på en langt fra strålende tendens i norsk dramaproduksjon.

I forkant av premieren på NRKs nye storserie, blusset debatten opp igjen. Undertegnede ble, som tv-anmelder, spurt av min egen avis om hva jeg synes om andelen norske kvinnelige skuespillere på rollelista, og jeg sa at det var flaut. Det mener jeg fortsatt, etter å ha trillet en femmer for serien og kalt den noe av det beste jeg har sett av norsk tv-drama på lenge.

«Nobel» er ingen versting på feltet, i alle fall ikke hvis vi ser litt pragmatisk på det. Den handler om Forsvarets spesialjegere i Afghanistan, et mannsdominert miljø framfor noen. Selvsagt er det ikke mange kvinner å se der.

Det som er flaut, er at denne typen rollelister er så fordømt vanlige. Til tross for en debatt som har pågått i filmmiljøet og i avisspaltene i flere år, så er vi fortsatt her. Kvinnelige skuespillere snakker om mangelen på gode og interessante roller nesten hver gang de blir intervjuet, og særlig når de når en viss alder, men lite har skjedd.

Det er jo ikke fordi vi ikke vil se damer på skjermen. «Skam» og «Unge lovende» har satt seerrekorder for NRK, og belønningen er at de blir trukket fram hver gang kritikken rammer produksjonsmiljøene: Det er jo ikke sant at det ikke lages serier med kvinnelige hovedroller, bare se her!

Men da snakker vi om lavbudsjettsserier laget for smale målgrupper, som ble til overraskende suksesser. Ikke storserier med rekordbudsjetter og primetimesendetid. Der får, i all hovedsak, menn hovedrollene og kvinner birollene. Ofte får de ikke store biroller heller. «Mammon» og «Kampen om tungtvannet» er andre eksempler på serier der kvinnene havner langt ned på rollelista.

Når de få kvinnerollene som finnes i tillegg går til utenlandske skuespillere, blir tendensen ekstra synlig.

Da skuespiller Nils Jørgen Kaalstad tok et oppgjør med denne trenden i et Facebook-innlegg i januar i år, svarte regissør Arild Frölich at han følte seg truffet, for det er jo sant, altfor ofte henter de inn utenlandske skuespillere til roller som kunne gått til norske kvinner. Årsaken er ifølge Frölich at filmer og serier med digre budsjetter er avhengige av pengestøtte fra andre land, og for å få det, må de gi biroller til skuespillere fra disse landene. Og det er kvinner som får biroller, menn får hovedrollene. «Det bakenforliggende hovedproblemet er internasjonalt og dreier seg om at det er for få kvinnelige hovedroller», skrev Fröhlich, og oppfordret til kjønnskvotering.

MANNSMILJØ: Forsvarets spesialkommando har ingen kvinnelige spesialjegere, ei heller i tv-serien Nobel. Men en kvinnelig løyntnant fra e-tjenesten har fått plass, og spilles av danske Danica Curcic.
MANNSMILJØ: Forsvarets spesialkommando har ingen kvinnelige spesialjegere, ei heller i tv-serien Nobel. Men en kvinnelig løyntnant fra e-tjenesten har fått plass, og spilles av danske Danica Curcic. Vis mer

Problemet er internasjonalt. Det er bare å ta en kikk på Netflix, så finner du det samme. Derfor holder det ikke å argumentere enkeltvis, og si at vi ikke bare kan omgjøre en av tungvannsheltene til kvinne, eller late som at det finnes kvinnelige spesialjegere. For det stikker dypere enn som så. Det handler om hvilke historier som fortelles. Krig, hemmelige brorskap og andre mannsbastioner går igjen blant storsatsningene.

Er det bare der spenningen ligger? Må vi til mannsdominerte miljøer for å skildre viktige hendelser? Eller er dette en forlengelse av kvinners underkommuniserte rolle i historiebøkene?

Når historien igjen og igjen blir fortalt fra menns perspektiv, sementeres inntrykket av kvinner som usynlige og uviktige. I samtidsserier blir det spesielt viktig å endre dette bildet, for hvis vi ikke klarer å gi kvinner viktige roller i fiksjonen, hva da med virkeligheten?

Dette er en problemstilling som må tas på alvor både av dem som planlegger og kjøper inn tv-serier.

Det er lite som tyder på at det er langt framme i bevisstheten i dag, ikke minst med tanke på rollelista til «Nobel». For selv om spesialsoldatene må være menn, trenger verken utenriksministeren eller VG-journalisten å være det, som forfatter Bår Stenvik også påpekte på Facebook denne uka.

Så mye kan gjøres, så lite har blitt gjort. Det er flaut.

Obs: Denne kommentarartikkelen inneholdt opprinnelig en formulering om at det ikke finnes kvinnelige spesialsoldater. Det var feil, det skulle stå «spesialjegere». Artikkelen er derfor oppdatert.