Hvit hval på mørke dyp
Strålende ny utgave av et verdenslitterært nybrottsarbeid.
||| BOK: Den første setningen i romanen «Moby Dick» av Herman Melville (1819-1891) står som meislet i litteraturhistorien: «Kall meg Ismael.»
En fortrolig henvendelse, en hilsen til leseren, en invitasjon til å dele hans historie, hans fortelling, hans univers.
Kraften i denne setningen, og den 600 siders romanen som følger i dens kjølvann, ble ikke oppdaget med det samme. Boka kom i 1851, men ble ikke solgt i mange eksemplarer.
Den var bygd på forfatterens egen halvannet års erfaring fra en hvalfangstskute som 22-åring.
I romanen mønstrer Ismael på skuta Pequod. Skipets kaptein viser seg snart å være besatt av en eneste tanke; å hevne seg på den hvite hvalen, Moby Dick, som i sin tid har glefset av ham det ene beinet fra kneet og ned.
Klimaks blir en vanvittig kamp mellom Akab og det uhyggelige dyret fra dypet.
Hvordan det ender?
Det eneste vi vet i utgangspunktet er at i hvert fall en mann har overlevd. Ismael, øyenvitnet, som forteller historien. I 1947 KOM «Moby Dick» ut på norsk for første gang, oversatt av Daisy Schjelderup. Hennes gjendiktning er slett ikke dårlig. Men den blekner mot det inspirerte arbeidet Bjørn Alex Herrman har nedlagt i denne nye versjonen.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
