Hvit jeger, svart hjerte

Ingress

Meninger

Reaksjonene har vært sterke etter at en amerikansk storviltjeger i begynnelsen av juli drepte løven Cecil i Zimbabwe; ikke minst i jegerens hjemland, hvor Walter Palmer måtte stenge sin tannlegepraksis og gå i dekning etter sjikane og til og med drapstrusler. Som så ofte skjer når sosiale medier jager i flokk, kan stemningen snu raskt. Mange gjør nå narr av engasjementet og kaller det en disneyfisering av naturen. I Zimbabwe har flere påpekt at Cecil var ukjent for de fleste og en død løve ikke noe å ta på vei for. Omsorgen for Cecil burde heller rettes mot fattigdom og sult i befolkningen.

Om det voldsomme engasjementet var ute av proporsjoner, følelsesladet og dels uinformert, er kritikken misvisende og et forsøk på å ufarliggjøre en reell trussel. Behovet for å beskytte utrydningstruete og utsatte dyrearter i Afrika og andre steder, tas på det største alvor helt til topps i FN, som nylig vedtok en historisk resolusjon mot krypskyting. Man anerkjenner at artsbeskyttelse og dyrevern er et internasjonalt ansvar og ikke kan overlates til ulike regimers skiftende praksis. Dyrene tilhører verden.

Vestlige storviltjegere, særlig rike amerikanere, utgjør den største andelen av en jaktindustri som omsetter for milliarder, men hvor bare en brøkdel kommer lokalsamfunnet til gode. Det er en bekvem myte at vestlige troféjegere bidrar til økonomien og bærekraftig dyrefelling. Elefanttenner og nesehorn er ettertraktet i asiatiske land, hvor det bokstavelig talt handler om potens og gammel overtro. I april vedtok flere flyselskaper, deriblant British Airways, KLM, Air France, Iberia og Singapore Airlines, et forbud mot frakt av dyretrofeer, blant annet fra elefanter, løver, nesehorn og tigere. Etter opprøret mot løven Cecils død, fulgte de største amerikanske flyselskapene etter.

Løver er ennå ikke listet som utrydningstruet, men å sammenlikne løvejakt med elgjakt, slik enkelte norske jegere har gjort, er helt borti skogen. Dessverre arrangeres det også storviltjakt i Afrika for velstående nordmenn, som dermed bidrar til en lyssky virksomhet og svart økonomi. Cecils hode kunne like gjerne havnet på et bagasjebånd på Gardermoen. Det bør norske myndigheter ta stilling til før kommersielle flyselskaper gjør det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook