fIRE VESTKANTGUTTER LEVER LIVET I "hVITE GUTTER" PÅ dPLAY. Video: Dplay/Discov... Vis mer Vis mer

Anmeldelse: Hvite gutter på Dplay

«Hvite gutter» er alt vi har tenkt om bortskjemte pappagutter, verken mer eller mindre

Men serien tar seg litt opp etter første episode.

«Hvite gutter», har ett stort problem: De påfølgende episodene er kulere enn den første.

« Hvite gutter »

4 1 6
Bra spilt og tidvis morsomt, men mangler dybde.

Beskrivelse

Humordrama

Premieredato

7. 1 2018

Kanal

Dplay

Utgangspunktet lukter friskt og høres unektelig artig ut: Fire vestkantgutter i slutten av 20-åra bor sammen i kollektiv på Frogner i Oslo, og har ingen planer om å bli voksne med det første.

Livet er en fest, takket være pappas penger. De var de kuleste gutta på videregående, men det har blitt ti år siden, og lite har skjedd med dem siden da.

Fyllefester

Første episode handler om akkurat dette: Gutta kjører limousin til årets høydepunkt, dagfesten hos en venn, bare for å oppdage at den tradisjonsrike fyllefesten har blitt til mingle- og nettverksbyggelunsj, og rølpegutta er ikke lenger velkomne. I stedet kræsjer de en hjemme alene-fest og later som de er tenåringer igjen. Det er sårt og småmorsomt å få alle fordommer mot vestkantkids bekreftet, men ikke særlig engasjerende, av samme grunn: Dette er alt vi har tenkt om bortskjemte pappagutter, verken mer eller mindre. Perspektivet er hos dem, likevel klarer de ikke å overraske, og det er lite å sympatisere med.

Som vanlig seer ville jeg trolig hoppet av serien etter første episode – det er så mye annet bra der ute å bruke tida på. Det er synd, for det tar seg jo opp etter hvert. En fortellerteknisk brist som kan tilskrives den uerfarne gjengen som sitter ved spakene.

Nykommere

Eirik Hvattum Bjørnstad, Jørgen Evensen, Torjus Tveiten og Johannes Roaldsen Fürst har både skrevet manus og spiller hovedrollene, og har knapt gjort noen av delene før. Men det bærer ikke skuespillet preg av. Replikker og kroppsspråk er mye mer troverdig her enn i en overspilt komiserie som NRKs nylansering «Nesten voksen». Kanskje nettopp fordi replikkene er deres egne. Humoristisk timing er de gode på.

Mange kjente navn gjør morsomme gjesteroller. Henrik Mestad og Kim Haugen er spiller vestkantpappaer fra helvete, og Emilie Nicolas dukker opp i en hysterisk sexscene. Renate Reinsve har den største birollen, som kjæreste.

Her er mange artige poenger i sketsj-aktige scener, som når den ene av gutta blir forsøkt ranet, bare for å bli viftet bort og stemplet som fattiglus. Eller når de blir tatt på senga, bokstavelig talt, av en rasende stripper de har leid inn til kompisens bursdag.

Mangler dybde

En ren komiserie er det ikke, heller et forsøk på vestkant-guttas svar på «Unge lovende», med humor og melankoli om hverandre. Men «Unge lovende» har en dybde og et gjenkjennelsespotensial som «Hvite gutter» mangler. Det er som om guttas overfladiskhet har forplantet seg til manus. Bromance-tematikken er søt, men ikke rørende nok. Pengeproblemene, frykten for å binde seg, barnslige holdninger til det meste, alt er eksempler på hvordan de sliter med å bli voksne.

Det er tidvis morsomt, men inviterer ikke til gjenkjennelse hos så veldig mange. Vi holdes på armlengdes avstand og ler mer av enn med dem.

Til tross for uvanlig mye full frontal nakenhet, som kanskje skal få fram hvor avslappet de er i hverandres selskap hverandre: Etter fire episoder har jeg ennå ikke kommet nært nok innpå dem til å huske hva alle gutta heter, eller til å skjønne hva problemet deres egentlig er.

  • Anmeldelsen er basert på fire av ti episoder.