Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Hvitvaskingskandalen: DNB har hakk i plata

Banken viser ikke ekte vilje til å rydde opp i hvitvaskingsskandalen.

SLUSET: Kjerstin Braaten er konsernsjef i DnB. Foto: NTB Scanpix
SLUSET: Kjerstin Braaten er konsernsjef i DnB. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Meninger

I Norge liker vi å slå oss på brystet og fortelle om en sterk tillit i samfunnet. Det er ingen myte. I vårt land er det faktisk et spesielt tillitsforhold borgerne i mellom, mellom privatpersoner og forretningsforetak og mellom staten og folket. Med rette regner vi dette som styrken i, og forutsetningen for, den norske modellen. Tillit smører politiske prosesser, skjærer gjennom unødige konflikter, forenkler kontrollmekanismene og bidrar derfor til økt verdiskapning. Tillit er altså en verdi de fleste har interesse av å verne og utvikle på nye områder.

Men ikke alle. 19. november meldte den islandske avisen Stundin at 70 millioner dollar, eller 640 millioner kroner, er sluset gjennom Den norske Bank (DnB) via et skallselskap i skatteparadiset Marshalløyene til Namibia i Sørvest-Afrika. Bak står den islandske fiskerigiganten Samherji, og deler av pengene skal ha blitt brukt til å bestikke tjenestemenn i Namibia i bytte mot fiskekvoter. Blant disse er angivelig både justisministeren og fiskeriministeren og dennes sønn. Begge ministrene gikk av i forrige uke. Lekkasjer gjennom Wikileaks viser også at penger har gått fra DnB-kontoret på Kypros til et selskap i Dubai. Også her står spørsmålet om fiskekvoter sentralt.

SVINDEL: DNB advarer mot en ny svindel, «Olga-svindel». Foto: Shutterstock / NTB Scanpix. Reporter: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

Verken DnB eller noen ansatte er siktet, men saken undersøkes nå både av Finanstilsynet og av Økokrim. De vil bl.a. ha svar på hvorfor banken ikke flagget at det var noe mistenkelig i kundeforholdet. Og ikke minst: Hvorfor banken fortsatte utbetalinger etter at den var blitt advart av en amerikansk bank om at den hadde stanset overføringer fordi eieren av kontoen var ukjent. Bankens svar har til nå vært usedvanlig knappe og intetsigende av typen: «vi jobber med å lære av det vi gjør. Sånn som lover og regler er, og kompleksiteten rundt transaksjonene, må vi alltid forbedre oss».

Dette er hakk i plata, og vitner ikke om noen ekte vilje til å rydde opp. Alle kan påberope seg at verden er kompleks, og at de skal lære av det. Dessuten har DnB flere ganger de siste årene blitt kritisert av Finanstilsynet for dårlige rutiner og lite omfang når det gjelder rapportering av potensiell hvitvasking, ifølge DN. Skandalen i Danske Bank, bøteleggingen av Nordea for hvitvasking og straffeavgiften for Handelsbanken i Sverige tyder på at problemet går dypt. Mer restriktive lover og et sterkere kontrollapparat er svaret.

*Dagbladet retter

I denne lederartikkelen skrev Dagbladet opprinnelig at Handelsbanken var bøtelagt for hvitvasking. Det korrekte er at den svenske Finansinspektionen (tilsvarende det norske Finanstilsynet) i 2015 ga Handelsbanken en anmerkning og en straffeavgift på 35 millioner svenske kroner for svikt i kontrollsystemene.

Reaksjonen kom etter at Finansinspektionen hadde undersøkt hvordan Handelsbanken hadde fulgt reglene om hvitvasking og terrorfinansiering, og hvordan bankens interne styring og kontroll hadde fungert. Finansinspektionen undersøkelser avdekket at Handelsbanken hadde brister i etterlevelsen av reglene, og at disse var omfattende og hadde en systematisk karakter.

Svikten innebar at banken fikk en anmerkning og en straffeavgift på 35 mill. Forholdet omfattet ikke Handelsbankens virksomhet i Norge.

Red.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media