Hvor ble det av Norge?

JAN EGELAND fortalte på Aps landsmøte nylig at FNs sjef for fredsoperasjoner, hadde spurt han: «Hvor er det blitt av Norge?» Vi stiller nemlig i dag bare 25 av 75000 FN-tropper, mens vi for noen få år siden hadde over femten hundre.

Når jeg kritiserte dette og at regjeringen bare avgir en håndfull stabsfolk til styrken på ti tusen som FN vil samle i Sudan, reagerte Høyres Inge Lønning i et innlegg 9/4. Han har tydeligvis et veldig behov for å forsvare vår deltakelse i Nato-operasjoner, framfor i FN sine, selv om jeg ikke satte disse opp mot hverandre i innlegget 6/4. Dét jeg tok opp var det nye sjokkerende tallet på tre hundre tusen drepte i Darfur, og at FN sammen med Afrikansk union raskest mulig må skape sikkerhet i området. Dette spørsmålet har verdenssamfunnet stadig skjøvet foran seg, mens myrderiene og grusomhetene har pågått siden januar 2003. Det er trist at også Lønning bare skyver sikkerheten i Darfur foran seg. Meg bekjent har ikke noen foreslått at Nato skal gå inn i Darfur. Dermed er hans utlegninger om betydningen av Nato-operasjoner av mindre interesse i denne sammenheng. Jeg drøftet verken dette eller EUs sikkerhetsstrategi i min artikkel. Det jeg tar opp er hva som må gjøres for å stanse Darfur-katastrofen før den blir enda verre. Hvis Lønning ikke syns dette er et viktig nok tema i seg selv, er det oppsiktsvekkende nok.

DET ER HELLER ikke hverdagskost at en Høyre-politiker prøver seg som spesialist på interne forhold i Ap. Ut ifra finlesing av to artikler i Dagbladet mener Lønning at det er stor uenighet mellom Thorbjørn Jagland og undertegnede. Men han stryker som spesialist ved første prøve. Det at vi har skrevet om forskjellige tema, betyr ikke at vi er uenige i hverandres synspunkter. Jeg er sikker på at Thorbjørn på samme måte som Ap-landsmøtet, er enig i at vi bør stille flere FN-styrker i Sudan enn regjeringen vil. Og for min del har jeg ikke gått imot Natos operasjoner, men vil endre prioriteringene en del, slik at vi får stilt opp bedre for FN.

Hvis Høyre og Lønning fortsetter å argumentere for at vi ikke trenger stille FN-styrker med blå hjelmer, så lenge vi er med i Nato-operasjoner, har vi en viktig skillelinje i valgkampen. Aps nye program og internasjonale vedtak setter ikke dette opp mot hverandre - men legger stor vekt på at vi står for «FN-linja» og vil sørge for at FNs fredsbyggende rolle styrkes.