Hvor ble det av oss?

Hvorfor vil et flertall av velgerne, som er sikret fra vugge til grav og nyter godt av offentlig finansierte velferdsløsninger, ha en høyredominert regjering? spør Stein Aabø.

NORGE ANNO 1985:  Daværende statsminister Kåre Willoch (H)  sammen med fru Anne Marie på hytta i Homborsund. Etter 80-tallet er de fleste voksne mennesker blitt selveiere.
Foto:  Ole Christiansen / NTB  / Scanpix
NORGE ANNO 1985: Daværende statsminister Kåre Willoch (H) sammen med fru Anne Marie på hytta i Homborsund. Etter 80-tallet er de fleste voksne mennesker blitt selveiere. Foto: Ole Christiansen / NTB / ScanpixVis mer
Kommentar

«Hvor ble det egentlig av oss?» Spørsmålet er Odd Børretzens filosofiske punchline i slageren «Anorakkene» der han undrer seg over hvor det ble av levesettet og verdiene fra Gerhardsen-samfunnet.

Nå som norske velgere seiler på en høyrebølge vi aldri tidligere har sett, kan vi svare. «Vi - i betydningen flertallet av norske velgere - havnet på høyre side i politikken». En mengde meningsmålinger viser det, sist TV2s junimåling og Aftenpostens velgerpanel denne uka. Det virker nærmest skjebnebestemt at vi skal få en blå regjering til høsten.

Hva har skjedd? Fins det noen utviklingstrekk som kan forklare det? Utover de opplagte henvisninger til åtte års regjeringsslitasje for de rødgrønne og en vellykket strategi fra Høyres side?

Etter Kåre Willochs regjeringer på 1980-tallet har de aller fleste voksne mennesker blitt selveiere. Deres formue har steget. De har egeninteresse i lavest mulig skatt på bolig. Sterkest har verdistigningen vært i de større byene, der Høyre i svært mange år har hatt styringen. Storbybefolkningen blir stadig større og bor i Høyre-styrte kommuner som Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Tromsø og flere.

Selv om boligsalget har gått tregere i juni, vil investering i bolig trolig være gunstig på sikt. Dermed vil formuen øke. Barnas arv vil bli større. Få vil gråte over at formuesskatten og arveavgiften vil forsvinne. At dette vil øke forskjellen mellom de aller rikeste og de aller fattigste utløser lite sosial indignasjon.

Byer er også store markedsplasser som muliggjør konkurrerende tilbud på varer og tjenester. I byer kan velgerne velge skole for sine barn. De kan også velge bort skoler og boområder med for mange innvandrere. I byer vil velgere også kunne velge helsetjenester. Veksten i private helseforsikringer viser at færre vil stå i kø, at flere, særlig bedrifter, vil ha tjenestene raskere utført enn det sykehusene kan levere.

Hvis staten, det vil si skattebetalerne, likevel betaler, velger vi trolig den klinikk som kan behandle oss best og raskest.

I det moderne samfunnet velger vi alt - telefonselskap, strømleverandør, pensjonsordning, nettselskap, tv-kanal og fastlege. Vi blir lært opp til å gjøre de valg som er smartest for oss selv. Vi må ikke lenger ta til takke med standardløsninger. Det vrimler av anbefalinger i tabloidavisene om hvordan vi gjøre de beste valg på stadig flere områder. De som har behov for å markere posisjon og stand gjennom sine valg, har rikelig anledning til det. Statusmarkering gjennom forbruk er klassisk og kjøpsdrivende.

Nettet gjør valgene enklere. E-handel er i rask vekst. Ikke bare kjøp av flybilletter som vi før overlot til reisebyråene, men også julegaver, klær, bøker, filmer, dvd-er.

Medieutviklingen innebærer at vi sprer vår oppmerksomhet på stadig flere flater. Før hadde vi partiaviser og kringkastingsmonopol. Nå har vi så mange medier at avisjournalister lever et farlig liv. Mens en håndfull kommentatorer før hadde en viss innflytelse på meningsdannelsen, konkurrerer «alle» nå om spalteplassen, gjennom Facebook, Twitter og blogger.

Det er tidstypisk at bloggeren Vampus - alias Heidi Nordby Lunde - står på Høyres liste i Oslo og at artikler som ikke er retweetet er døde som sild.

Høyredominansen i kommentarene til nettavisenes artikler er slående. Jeg visste ikke at det fantes så mange reaksjonære og Ap-hatende mennesker i Norge. Og selv om det kan skjule seg noen gjengangere blant nettrollene, er summen av ytringer en voldsom kraft. Høyrepolitikere lyder som SV-ere til sammenlikning.

Velgerne samles ikke lenger på valen. Vi ser tv på brett, når vi vil, og har gleden av å anbefale sinkene om å få med seg House of Cards. Til tross for at vi står foran en borgerlig valgseier, er vi mer forbrukere enn borgere. Markedene er like grenseløse i Stoltenbergs samfunn som i Solbergs. Men impulsene trigger Høyre-genene, ikke Arbeiderpartistatens.

Vi er tvunget til å ta et større ansvar for vårt eget liv. Vi lever ikke lenger i et politisk skapt samfunn som dekker våre grunnleggende behov. Egne valg og egen suksess er viktigere selv om troen på egen suksess er overvurdert. Spør hvor godt folk kjører bil, og ni av ti svarer over middels.

Ap har lenge skrytt av hvor mange bedrifter som er skapt siden de rødgrønne overtok i 2005. Nå viser statistikken at det er flest enkeltmannsforetak som er stiftet. De appellerer ikke til fellesskapsforpliktelser. Man kan trekke fra utgifter og få skatten ned. Jo flere gründere, jo flere småbedrifter, jo flere Høyre-, Frp- og Venstre-velgere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.