LITTERATURDEBATT: F.v. Ingunn Økland, Arne Borge og Roskva Koritzinsky deltok i debatten om engasjementet i litteraturen, på litteraturfestivalen på Lillehammer i dag.
Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
LITTERATURDEBATT: F.v. Ingunn Økland, Arne Borge og Roskva Koritzinsky deltok i debatten om engasjementet i litteraturen, på litteraturfestivalen på Lillehammer i dag. Foto: Jørn H Moen / DagbladetVis mer

Hvor blir det av 22. juli-romanene?

Lillehammer-debatt om engasjementet som forsvant fra litteraturen.

(Dagbladet:) - Et tema er påfallende underprioritert i norsk litteratur, nemlig terrorangrepet 22. juli, sa Ingunn Økland, kritiker i Aftenposten, under bibliotekdebatten på litteraturfestivalen på Lillehammer i dag.

Sammen med kritiker i Vagant, Arne Borge, forfatter Roskva Koritzinsky og panelleder Vidar Kvalshaug, diskuterte hun «Engasjementet som forsvant», og hvorvidt de nye, unge forfatterne er mer opptatt av sitt indre enn av verden utenfor. «Vi etterlyser mere bråk», het det i programomtalen.

Økland synes det er spesielt at en så stor og viktig hendelse som terrorangrepet ikke er mer omtalt i litteraturen, og undret på om mange av de unge forfatterne er redde for å trå feil.

- Overfladisk lesning
Borge sa seg delvis uenig i at 22. juli har vært fraværende i litteraturen, og pekte på Eivind Evjemos roman «Velkommen til oss», der et eldre par som har mistet en sønn opplever at terrorangrepet får sorgen til å blusse opp igjen.

- Jeg sitter ikke og venter på den store 22. juli-romanen, sa han.

Roskva Koritzinsky, som ble nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris for debutboka «Her inne et sted» (2013), ville ikke svare på hvorfor hennes generasjon ikke har skrevet mer om temaet. Men hun er sterkt uenig i at den nye generasjonen bare er opptatt av sitt indre liv.

- For å påstå at unge forfattere bare er opptatt av å skue innover, må en ha gjort ganske overfladiske lesninger, mente hun, og ramset opp blant annet Helga Flatland, Amalie Kasin Lerstrang, og Emilie Lund Fjæren som eksempler på det motsatte.

- Samfunnskritikken i Fjærens «Klokken og sengen» er ikke eksplisitt. Men den tvetydige eller doble bevisstheten er vår generasjons største styrke. Hvis vi har et problem i norsk litteratur, er det kanskje heller at forfatterstanden er så homogen, sa hun, og viste til at de aller fleste nye forfatterne har middelklassebakgrunn og har gått på skriveskole.

Men dette vil endre seg i takt med den økende arbeidsledigheten, mente hun.

- Jeg tror at den litteraturen unge forfattere skriver om bare fem år, vil være annerledes enn den som skrives i dag, for denne er skrevet i et slags vakuum, sa hun.

- Lag bråk selv!
Arne Borge mener det er vanskelig å finne noen klare konfliktlinjer i norsk litteratur i dag.

- De som starter litterære debatter i Norge i dag, er fortsatt forfattere som er født på 40-tallet: Jan Kjærstad, Kjartan Fløgstad, Dag Solstad. Vi finner ikke den linjen hos de yngre forfatterne, mente Borge, mens Økland viste til nettopp Kjærstad da hun trakk fram noe hun tror kan bli et nytt, stort motiv i litteraturen framover.

- Det kan skje ting rundt flyktningkrisa. Den er kanskje ikke så smertefull å ta tak i som 22. juli, sa hun, og sa seg enig med Kjærstad, som tidligere i uka sa til Dagbladet at han tror migrasjon kan bli dette århundrets store tema i litteraturen.

Imidlertid vil hun ikke kreve at de unge forfatterne skal delta mer i samfunnsdebatten.

- Det er fortsatt en forventning om at forfattere skal være ute i samfunnet og delta med sine sterke meninger. Jeg opplever at mange unge forfattere motsetter seg det. Men dette med den intellektuelle forfatteren er en litt gammeldags modell. Hvorfor kan ikke kritikerne selv lage bråk? Eller bibliotekarene, eller litteraturfestivalen, det er jo ikke noe bråk her! Hvis man vil ha bråk, må man lage det selv, slo hun fast.