KVINNER I FRONT: Fra venstre Dagbladets Martine Aurdal og Marie Simonsen, Mette Moestrup fra Danmark og Johanna hallström fra Finland. Foto: Nina Hansen
KVINNER I FRONT: Fra venstre Dagbladets Martine Aurdal og Marie Simonsen, Mette Moestrup fra Danmark og Johanna hallström fra Finland. Foto: Nina HansenVis mer

Hvor blir det av mennene i samtalen om #metoo?

Kampanjen møter fortsatt sterk motstand.

Kommentar

I en debatt arrangert av Dagbladet ble #metoo-kampanjens fortid og framtid i går tatt opp til debatt på Norsk Litteraturfestival. Johanna Holmström fra Finland kunne fortelle hvordan debattklimaet i Finland endret seg fra øredøvende stillhet til en kampanje med gjennomslag. Danske Mette Moestrup rapporterte dystert fra det som er blitt kalt «landet der #metoo går for å dø». Hun var særlig opptatt av retorikken i debatten og hvordan kampanjen er blitt kalt både heksejakt og mccarthyisme.

Ifølge kollega Marie Simonsen ligger Norge et sted midt mellom Danmark og Sverige i #metoo-intensitet. Hun minnet om at det fortsatt er en lang vei å gå, men advarte mot å gå for fort fram ved for eksempel å trekke fram enkeltsaker som skaper stor oppmerksomhet og tar fokus vekk fra det almene problemet. Det kan true med å ødelegge hele kampanjen.

Det virker som om det er en stor vilje i brede kretser til å bli kvitt hele greia. Simonsen syntes å merke en ambivalens hos eldre generasjoner, og hun påpekte at norske partiledere som Jonas Gahr Støre og Erna Solberg ga uttrykk for glede over «endelig å kunne snakke om politikk igjen» ettersom #metoo glir mer ut av debatten. Slike utsagn vitner ikke om maksimal forståelse av hvor skoen trykker.

MEST DAMER: Et interessert publikum på Cafe Stift. Foto: Nina Hansen
MEST DAMER: Et interessert publikum på Cafe Stift. Foto: Nina Hansen Vis mer

På den positive siden har #metoo gitt kvinner en stemme, og det er - som Johanna Holmström uttrykte det - mer akseptert enn før å si fra direkte til menn nå de går for langt. På den andre siden har man danske forfattere som Jens Christian Grøndahl, som ifølge Mette Moestrup har uttalt at «kvinner bør vite at de ikke skal gå inn i en ubåt med en mann». Kanskje er det viktig at flere menn kommer inn i debatten med litt klokere kommentarer enn dette. Under ordskiftet på Lillehammer var både panelet og salen fylt opp av kvinner. Hvor er dere, gutter?

Årets åpningsforestilling var den mest konsentrerte og poetisk vakre noensinne. Disse seansene har historisk sett vært noe av det mest omdiskuterte på festivalen. De har variert fra å være eviglange hummer & kanari-show til pretensiøse og forsøksvis humoristiske egenproduksjoner. Dette er noe folk på Lillehammer har sterke meninger om. Og noe skal man jo snakke om, i tillegg til været. Men «Fortell meg», som årets framvisning het, er det ikke lett å si noe vondt om.

Scenen var et nokså nakent rom, med et lerret som bakvegg og en bunke bøker forrest på scenen. Til venstre en trio; Tord Gustavsen på piano og elektronika, Arve Henriksen på trompet og Rune Arnesen på slagverk. Forestillingen gikk i ett, og konseptet var enkelt: Dikt og musikk. Juni Dahr, Hiromi Ito, Øyvind Rimbereid og Tuva Syvertsen vekslet på diktlesningen, mens de eventyrlig gode musikerne backet dem. Henriksen var for øvrig en vitalt aktiv del av sceneshowet. For en gangs skyld tenker man at det er synd dette ikke skal settes opp flere ganger. Erik Hillestad sto for regien.

Som vanlig ble Doblougprisen delt ut, denne gangen til to av samtidas mest leste og folkekjære diktere i hver sin sjanger: Vigdis Hjorth og Helge Torvund. Flotte taler og langvarige klappsalver - som fortjent.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.