INSPIRERT: Fjordmans skriverier utgjør kjernen i Anders Behring Breiviks manifest, og Breivik brukte hans narrativ som begrunnelse for terroren 22. juli. Men hvor farlig er han egentlig?
INSPIRERT: Fjordmans skriverier utgjør kjernen i Anders Behring Breiviks manifest, og Breivik brukte hans narrativ som begrunnelse for terroren 22. juli. Men hvor farlig er han egentlig?Vis mer

Hvor ekstrem er Fjordman?

Totalitarismen har ingen grenser og får aldri nok.

Meninger

Vekten av asyltilstrømningen har presset fram et skifte i debattklimaet, skriver Per Madsen i Aftenposten 13. januar. Nå som flere tar opp utfordringene ved innvandringen, påpeker han at «Fjordman» (Peder Nøstvold Jensen) fremstår som mindre ytterliggående. Det er en interessant observasjon, siden Fjordmans skriverier utgjør kjernen i Anders Behring Breiviks manifest.

Breivik brukte Fjordmans narrativ som begrunnelse for terroren 22. juli. Breiviks tro på Fjordmans helmørke verdensbilde kan hjelpe oss å forstå volden. Fjordman skjærer alle muslimer over én kam og svartmaler med bredere pensel enn de fleste, men hvor langt fra det «normale» står egentlig dette «ekstreme» tankegodset? Hvor mange nordmenn deler Fjordmans grunnleggende bekymringer om innvandring? Statistikken viser at halve Norge er skeptiske til muslimer og ønsker innvandringsstopp. Hver fjerde nordmann mener at innvandrere flest er en kilde til utrygghet. Mange er altså bekymret, og mener at innvandringspolitikken bærer galt av sted. At noen kan «bryte ut» og ty til ekstreme virkemidler, burde derfor ikke overraske noen.

Endringen i det offentlige ordskiftet trenger ikke å bety at samfunnet har blitt mer ekstremt, ikke hvis virkeligheten nå fremstilles mer sånn som den faktisk er. Kanskje hadde Fjordman og Breivik rett i at det er utfordringer vi har snakket for lite om. Dagens debatt står i kontrast til tiden etter 22. juli 2011, da folk stilte seg i kø for å fortelle verden hvor «forskrudde» Breiviks meninger var. Men selv om noe i Breiviks manifest ikke er helt fjernt fra det mer alminnelige, så forenkler han virkeligheten, og staker ut en katastrofal kurs, slik handlingene hans med all mulig tydelighet også illustrerer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er det totalitære som er det forskrudde - ikke nødvendigvis det «ekstreme». Ekstremt betyr bare annerledes enn det normale, og siden det som før var «ekstremt» eller «ytterliggående» etter et skifte plutselig kan bli «normalt», er ekstremismebegrepet tomt. Det burde byttes ut med totalitarismebegrepet, som faktisk reflekterer et meningsfullt skille: skillet mellom det demokratiske og det ikke-demokratiske. Uavhengig av skiftet i debatten er Breivik like totalitær nå, for det totalitære endrer ikke betydning når vinden snur.

Totalitarismen er grunnleggende udemokratisk. Den deler menneskeheten inn i båser. Alt som bryter med utopien om det perfekte fellesskapet, blir kastet inn i fiendebåser og umenneskeliggjort. Umenneskeliggjøringen er nødvendig for å forsvare en politikk som både trenger seg inn i folks privatliv og dreper uten skrupler.

Fjordman spår undergangen for Europa. Han skriver at mindre land som Norge antakelig vil gå tapt, og at europeiske ledere er ansvarlige for «verdenshistoriens største svik» fordi de har «oversvømt landene våre med fiender». Han er subtil når det kommer til løsninger, men klar på at fiendene må forsvinne. Det virker som om han har gitt opp demokratiet og tenker at folk må ta saken i egne hender. Tatt i betraktning Fjordmans retorikk, er det ikke vanskelig å forstå at Breivik kunne komme frem til at europeiske «forrædere» måtte drepes. Breivik oppfordrer i sitt manifest til å drepe hundretusener av europeere.

IS dreper også sine egne: muslimer som ikke er rett-troende nok. De dreper også alle som ikke er muslimer, homofile, barn og tilfeldige. For Hitler var ikke jødeutryddelse nok. Han ville også utslette slaviske folkeslag. I 1943 begynte nazistene også å drepe barn med funksjonshemminger. Totalitarismen har ingen grenser og får aldri nok.

Breivik har nok lyktes i å hindre mange i å delta i innvandringsdebatten, ved å påføre dem en frykt for å bli assosiert med han. Slik håpet han at flere skulle ty til vold. Vi må ikke la debatten kveles av frykt for å si noe «ekstremt», men heller vokte oss for det totalitære, for eksempel ved å unngå å sette folk i bås, enten det er muslimer eller andre. Både fortielse og generalisering kan skape radikalisering.