Debatt: Forsvarpolitikk

Hvor er Arbeiderpartiets forsvarsvenner, Huitfeldt?

Hadde Ap, Sp og SV begynt jobben da de satt med makten, kunne vi hatt en langt høyere forsvarsevne allerede i dag, men Huitfeldt og de rødgrønne handlet ikke.

ØKT: Fra 2013 til 2019 er forsvars-bevilgningene økt med 30 prosent reelt. Det aller meste har gått til å bytte ut de tyngste våpensystemene som kampfly, kampvogner, artilleri, luftvern til Hæren, overvåkningsfly, ubåter, kystvaktfartøy osv., skriver innsenderen. Her er soldater fra 2. bataljon, satt inn med Bell-helikoptre, under Joint Viking i 2015 i Finnmark. Foto: Ole-Sverre Haugli / Hæren / Forsvarets mediesenter
ØKT: Fra 2013 til 2019 er forsvars-bevilgningene økt med 30 prosent reelt. Det aller meste har gått til å bytte ut de tyngste våpensystemene som kampfly, kampvogner, artilleri, luftvern til Hæren, overvåkningsfly, ubåter, kystvaktfartøy osv., skriver innsenderen. Her er soldater fra 2. bataljon, satt inn med Bell-helikoptre, under Joint Viking i 2015 i Finnmark. Foto: Ole-Sverre Haugli / Hæren / Forsvarets mediesenterVis mer
Meninger

Ap's Anniken Huitfeldt påsto fredag 15. mars, at regjeringen «beveger Norge vekk fra NATO-målet».

Hårek Elvenes.
Hårek Elvenes. Vis mer

At en slik pekefinger kommer fra det partiet som mer enn noe annet parti har ansvaret for at Forsvaret i 2013 var råtnet på rot, er bare komisk. I mangel på egne ambisjoner, troverdighet og resultater i forsvarspolitikken, leter Ap og Huitfeldt desperat etter noe å kritisere regjeringen for. Det blir en syltynn suppe.

For det første vet Huitfeldt godt at hennes bruk av prognosene for BNP-andelens utvikling fra 2018 til 2019 er tøvete og meningsløs, både fordi det er prognoser og fordi utvikling i BNP-andelen må ses over flere år for å gi mening – ikke fra bare ett år til et annet.

Målet er å få forsvarsbevilgningene opp til 2 prosent av BNP innen 2024. Ved regjeringsskiftet i 2013 var BNP-andelen på 1,4 prosent. For 2018 var den ifølge NATOs årsrapport på 1,62 prosent. Hva den blir for 2019 gjenstår å se.

Uansett er det retningen og farten på utviklingen i forsvarsbevilgningene som er viktig. Regjeringen Solberg har snudd de rødgrønnes realreduksjoner i forsvarsbevilgningene fram til 2013, til realvekst de siste fem åra. Og nå vil regjeringen skru opp tempoet. Det var derfor FFI i fjor fikk i oppdrag å lage et grunnlag for neste langtidsplan (2020–2037) basert på en økonomisk ramme som tilsvarer 2 prosent av BNP.

For det andre er den gjenreisingen av forsvarsevnen som Høyre har gått i bresjen for, etter vi overtok ansvaret for Forsvaret etter Ap, Sp og SV i 2013, udiskutabel. Dette var et «Forsvar» som omtrent var konkurs etter mange år med underfinansiering og en alvorlig tilsløring av realitetene.

Tidligere direktør for FFI, Nils Holme, har beskrevet dette slik: «Med kombinasjonen av Ine Eriksen Søreide som forsvarsminister og Haakon Bruun-Hanssen som forsvarssjef, begge nyutnevnte i 2013, ble det slutt på 20–30 års tåkeprat og fortrengninger i forsvarspolitikken».

Det aller første regjeringen Solberg måtte gjøre, var å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på 3–4 mrd. kr som Ap, Sp og SV etterlot seg. Beredskap, forsvar og sikkerhet hadde overhodet ikke vært på dagsorden i den rødgrønne regjeringen!

Fra 2013 til 2019 er forsvarsbevilgningene økt med 30 prosent reelt. Det aller meste har gått til å bytte ut de tyngste våpensystemene i Forsvaret som kampfly, kampvogner, artilleri, luftvern til Hæren, overvåkningsfly, ubåter, kystvaktfartøy osv. Alt dette innebærer en formidabel økning i forsvarsevnen, når kapasitetene er implementert.

Hadde Ap, Sp og SV begynt jobben da de satt med makten, kunne vi hatt en langt høyere forsvarsevne allerede i dag, men Huitfeldt og de rødgrønne handlet ikke. I stedet gikk BNP-andelen ned og fregattene lå til kai, mens Stoltenberg i 2012 påsto at « … det norske forsvaret strutter av sunnhet».

For det tredje er det galt når Huitfeldt hevder at Forsvaret er underfinansiert NÅ, men FFI har pekt på at finansieringen av langtidsplanen må styrkes lenger fram i tid. Gjeldende langtidsplan som ble lagt fram av dagens regjering i 2016 er fullfinansiert så langt. Dessuten er dette den første langtidsplanen som kompenserer for den forsvarsspesifikke kostnadsveksten. Dermed har vi endelig fått grunnleggende forutsetninger for å hindre nye ubalanser i Forsvaret.

For det fjerde lyder det hult når Huitfeldt etterlyser sterkere satsing på Hæren. Hadde Arbeiderpartiet vært opptatt av Hæren ville artilleriet vært byttet ut i løpet av de rødgrønnes regjeringstid, anskaffelse av nye stridsvogner ville vært vedtatt og nytt luftvern til Hæren ville vært bestilt, i alle fall seinest da Putin begynte å ruste opp og Russland invaderte Georgia i 2008.

I stedet lot Ap Hæren være uten luftvern gjennom hele den rødgrønne regjeringsperioden og bestillingen av nytt artilleri og anskaffelse av nye stridsvogner ble overlatt til regjeringen Solberg.

Høyres forsvarsvenner har sørget for den bratteste veksten i forsvarsbevilgningene på flere årtier. Da Ap styrte landet, hørte vi ingenting fra Ap's forsvarsvenner. Hvis de fantes, var de i så fall helt uten innflytelse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.