DEBATT

Hvor er den sosialdemokratiske nasjonalismen?

Arbeiderpartiet blør velgere i begge ender.

SKYGGENES DAL: Jonas Gahr Støre går hjem etter å ha erkjent valg-nederlaget i høst. - Ap skulle med glemt «riktig» og gått for «populistisk» i ACER-saken. I stedet glemte de riktig og gikk for populistisk i innvandringspolitikken, skriver artikkelforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SKYGGENES DAL: Jonas Gahr Støre går hjem etter å ha erkjent valg-nederlaget i høst. - Ap skulle med glemt «riktig» og gått for «populistisk» i ACER-saken. I stedet glemte de riktig og gikk for populistisk i innvandringspolitikken, skriver artikkelforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Hva har egentlig skjedd med Arbeiderpartiet? Partiet har foreløpig ikke reist seg etter et forsmedelig tap i Stortingsvalget og selv om blokkene på Stortinget i det store og det hele er relativt stabile, blør Ap til både høyre og venstre. I media, såvel som i partiet (jeg er selv medlem i Arbeiderpartiet, og leder av et lokallag i Oslo Ap) så spørres det om hva som er årsaken. Mer til høyre? Mer til venstre? Mer fagforening? Mindre i lomma til LO? Foreløpig har ikke Ap gitt noe klart svar, men opprøret etter henholdsvis innvandringspolitisk talsperson Masud Gharakhanis forsøk på å stramme inn innvandringspolitikken og ACER gir en pekepinn om et underkommunisert fenomen i Aps politikk spesifikt, og norsk politikk mer generelt.

Sakene har noen fellestrekk - de dreier seg om internasjonalisering og nasjonalisme. Selvråderett og internasjonale forpliktelser. Og ikke minst: populisme og ansvarlighet.

Jeg hører til de som mener at Ap valgte feil i begge saker - men det krever at man aksepterer en slags internasjonalist/nasjonalist-akse i norsk politikk, i tillegg til den vanlige høyre/venstre-aksen. Jeg snakker forøvrig ikke om noen tysk 30-talls-nasjonalisme, snarere er det en snakk om en sterk prioritering av nasjonale politiske saker - næringsliv, kulturliv m.m. og en tilsvarende manglende interesse for (men ikke motstand mot) internasjonale saker. «Norge først» kunne man kanskje si - men først og fremst på det teoretiske plan: det er et ønske om å opprettholde formell suverenitet - og tilsvarende sinne over partier som gir fra den samme (teoretiske) suvereniteten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer