SKYGGENES DAL: Jonas Gahr Støre går hjem etter å ha erkjent valg-nederlaget i høst. - Ap skulle med glemt «riktig» og gått for «populistisk» i ACER-saken. I stedet glemte de riktig og gikk for populistisk i innvandringspolitikken, skriver artikkelforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SKYGGENES DAL: Jonas Gahr Støre går hjem etter å ha erkjent valg-nederlaget i høst. - Ap skulle med glemt «riktig» og gått for «populistisk» i ACER-saken. I stedet glemte de riktig og gikk for populistisk i innvandringspolitikken, skriver artikkelforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Hvor er den sosialdemokratiske nasjonalismen?

Arbeiderpartiet blør velgere i begge ender.

Meninger

Hva har egentlig skjedd med Arbeiderpartiet? Partiet har foreløpig ikke reist seg etter et forsmedelig tap i Stortingsvalget og selv om blokkene på Stortinget i det store og det hele er relativt stabile, blør Ap til både høyre og venstre. I media, såvel som i partiet (jeg er selv medlem i Arbeiderpartiet, og leder av et lokallag i Oslo Ap) så spørres det om hva som er årsaken. Mer til høyre? Mer til venstre? Mer fagforening? Mindre i lomma til LO? Foreløpig har ikke Ap gitt noe klart svar, men opprøret etter henholdsvis innvandringspolitisk talsperson Masud Gharakhanis forsøk på å stramme inn innvandringspolitikken og ACER gir en pekepinn om et underkommunisert fenomen i Aps politikk spesifikt, og norsk politikk mer generelt.

Spaltist

Kim Kantardjiev

har mastergrad i historie, og jobber som rådgiver i NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) Han er tidligere leder av Norsk Studentorganisasjon.

Siste publiserte innlegg

Sakene har noen fellestrekk - de dreier seg om internasjonalisering og nasjonalisme. Selvråderett og internasjonale forpliktelser. Og ikke minst: populisme og ansvarlighet.

Jeg hører til de som mener at Ap valgte feil i begge saker - men det krever at man aksepterer en slags internasjonalist/nasjonalist-akse i norsk politikk, i tillegg til den vanlige høyre/venstre-aksen. Jeg snakker forøvrig ikke om noen tysk 30-talls-nasjonalisme, snarere er det en snakk om en sterk prioritering av nasjonale politiske saker - næringsliv, kulturliv m.m. og en tilsvarende manglende interesse for (men ikke motstand mot) internasjonale saker. «Norge først» kunne man kanskje si - men først og fremst på det teoretiske plan: det er et ønske om å opprettholde formell suverenitet - og tilsvarende sinne over partier som gir fra den samme (teoretiske) suvereniteten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne aksen kunne man i arbeiderpartiet relativt enkelt balansere i de glade etterkrigsårene - internasjonal solidaritet og gjenoppbygging gikk hånd i hånd: På 50-, 60- og til dels 70-tallet, kunne man balansere internasjonal solidaritet og nasjonalisme på en god måte: man kunne gi stor støtte til norsk industri og bygge opp nasjonale kjemper, som gjorde at ingen kunne beskylde Ap for å ikke bry seg om Norge. Samtidig kunne man forsvare internasjonal handel, solidaritet med 3. verden og være «brobygger» mot øst. Vår nasjonalistiske industriarbeider og vår statlige ansatte internasjonalist kunne begge få sitt i Ap.

På 80- og 90-tallet ble muligheten til å subsidiere industrien og bygge nasjonale kjemper svekket. Aps manglende evne til å appellere til nasjonalister (igjen, ikke av den stygge sorten) når et merkepunkt i 1994, med EU-saken. Den taper Ap - med god hjelp fra sine venner i fagbevegelsen og dessuten store deler av sin egen grasrot, som vel også gjenkjente at deler av EUs politikk lugger som sosialdemokratisk prosjekt. Ap lente seg i stedet på EØS, og kanskje viktigere for selvbildet: på FN. Nasjonalistene stod igjen med lite annet enn en negativ seier: Ap har ingenting til dem. Og FrP vokser.

Ap holder seg stort, men utover 2000- og 2010-tallet blir spenningen mellom det internasjonale og det nasjonale enda større, først og fremst pga. innvandring, men også delvis pga. et økende ambisjonsnivå i EU - og derigjennom EØS. Det finnes ingen nasjonalistprosjekter igjen i Ap. Ingen prosjekter som viser at man prioriterer Norge fremfor det internasjonale. Det betyr selvsagt ikke at ikke Ap prioriterer Norge - bare at ingen av deres prosjekter velger nasjonen i direkte konkurranse med det internasjonale. Utbyggingen av velferdsstaten var og er ikke - verken eksplisitt eller intensjonelt - noen nasjonalistprosjekt.

Hva har det med ACER og innvandring og gjøre? Hvorfor valgte Ap feil? Ap ser ut til å ha forsøkt å gjøre innvandring til et nasjonalistprosjekt - en erstatning for industripolitikk de ikke lengre kan gjennomføre på en skala som betyr noe for velgerne (se valgkampen 2017). Samtidig forsøker nasjonalistene - med industri-delene av arbeiderbevegelsen i spissen - å få nasjonalistprosjektet til å handle om nasjonal næringsutvikling, suverenitet og avstand til EU/EØS.

Ved å bruke innvandring som nasjonalistprosjekt kommer Ap i konflikt med internasjonalistene, som heller ikke har noen gode prosjekter i Ap lengre. FN er for svak til å være en mobiliseringskraft og EØS var aldri noen god passform for solidaritetsorienterte Ap-folk.

ACER var det perfekte eksempelet på hvor feil Ap nå trår. ACER er og forblir et helt uproblematisk styringsverktøy - det er antagelig bra for Norge på sikt. Men man skal lete lenge etter politiske prosjekter som i større grad kunne gitt Ap nasjonalistisk politisk kapital. Ap skulle med andre ord glemt «riktig» og gått for «populistisk» i ACER-saken. I stedet glemte de riktig og gikk for populistisk i innvandringspolitikken.

Heller enn å - for eksempel - bruke sin politiske kapital på å gjøre EU til et mer solidarisk prosjekt, som kunne gjort både fagforeningene og internasjonalistene fornøyd, velger de saken som støter den ene gruppen (internasjonalister) og gjør lite for den andre (nasjonalister), som tross alt vet hvor de kan få størst trykk på den slags politikk.

Ap er nødt til å finne politiske prosjekt som fanger både de nasjonalt orienterte og ikke støter vekk internasjonalistene og det haster. SV og Rødt på den ene siden og FrP på den andre siden er mer enn villig til å plukke opp de som faller fra.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook