POETOKRATIET: Artikkelforfatteren etterlyser poetokratiet i samfunnsdebatten - forfattere som danske Carsten Jensen.
Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
POETOKRATIET: Artikkelforfatteren etterlyser poetokratiet i samfunnsdebatten - forfattere som danske Carsten Jensen. Foto: Cornelius Poppe / NTB ScanpixVis mer

Hvor er dikterne når vi trenger dem?

Ingen er i stand til å formulere seg som betydelige forfattere og diktere. 

Meninger

I sin gode kronikk om postfaktasamfunnet siterer Inger Merete Hobbelstad Leave-forkjemperen Michael Gove, som i et intervju før Brexit-avstemningen sa at «folk i dette landet har fått nok av eksperter».

Jeg tror utsagnet langt på vei er dekkende også her i landet. Fra selvsagt eksperter i økonomi til mat- og livsstilseksperter som står konstant i mediekøen. Og kommer noen i tillegg, er det eksperter med avvikende syn. Hvem er det i hvert fall noen av oss savner, som var en viktig del av offentligheten noen år tilbake? Diktere og forfattere, som vi kalte poetokratiet.

Nettopp denne gruppen vil med kunstnerisk følsomhet og sylskarpe penner utgjøre en betydelig motvekt til alle eksperters konstante snusfornuft. Og ingen er i stand til å formulere seg som betydelige forfattere og diktere. Det er bare å nylese hvordan Sigbjørn Hølmebakk kledde av general H.F. Zeiner Gundersen med artikkelen «Gasskammeret i våre hjerter» nettopp i Dagbladet.

Det er mange og sammensatte årsaker til at vi ikke kan nyte liknende i dag. Men helt dødt er jo ikke poetokratiet. Dansken Carsten Jensen er en ivrig utøver, og frem til 2007 kunne amerikanere glede seg over Norman Mailer.

Poenget med poetokratiet er jo ikke at de forvalter sannheten, men at de med trøkk og alternative øyne kan vinkle eller oppdage forhold som strengt faglige eksperter overser eller ikke vektlegger. Derfor er nedleggelsen av poetokratiet både trist og farlig. Det siste fordi ekspertene blir enerådende.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook