ET DUKKEHJEM I VLADIVOSTOK: Sergei Lisinchuk og Yana Myalk. Foto: Martin Myrvold
ET DUKKEHJEM I VLADIVOSTOK: Sergei Lisinchuk og Yana Myalk. Foto: Martin MyrvoldVis mer

Teater:

Hvor er Ibsens Nora i dag?

Lar Nora være å bryte ut fordi pendelen svinger tilbake igjen, og nygamle kjønnsroller aksepteres og verdsettes, både i Russland og i Norge?

Meninger

Henrik Ibsens «Et dukkehjem» kom i 1879. Det er et av de mest spilte teaterstykker i verden. Nå i juni 2018 hadde stykket premiere (og første oppførelse) på Maksim Gorkij-teatret i Vladivostok i Russland, i min regi.

Finner vi Noraer i dag i Russland som våkner opp, trer ut av rollen sin, og forlater uten å tenke på konsekvensene? Jeg er ikke så sikker på det. Men vi finner en rekke Noraer som spiller sin rolle, og tilpasser seg. Som går inn i rollen som den som trenger beskyttelse, og vil være til for mannen.

Lar Nora være å bryte ut fordi pendelen svinger tilbake igjen, og nygamle kjønnsroller aksepteres og verdsettes, både i Russland og i Norge? Nora og Torvald er produkter av omgivelsene og forventningene til kjønnsrollene. Det kan vi også kjenne igjen i et russisk samfunn som drømmer seg tilbake til tidligere tiders holdninger og verdier.

I Russland er troen på ekteskapet, tradisjon og kirke satt i høysetet, ikke bare av politikere og den eldre generasjon, men også hos de yngre. En uavhengig, ny undersøkelse viste at 86 prosent av russere mellom 18 og 29 mente at samfunnet deres gikk i riktig retning. Behovet for sterke ledere og farsfigurer er uttalt, og tilslutningen til dette handler også om troen på karrieremuligheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Metoo-kampanjen blir i våre diskusjoner sett på som noe for rike kvinner i Hollywood og i vesten. Fordi det aksepteres at slik oppfører menn seg mot kvinner? Tallene for rapportering av trakassering er lave, selv om de absolutt ikke er reelle.

I 2013 satte jeg i scene en annen sterk symbolfigur på teatret i Vladivostok, Tolstojs Anna Karenina. Hennes opprør og frihetsbehov beundres. Men likevel var russiske kvinners kommentar at hun forlot sin sønn og tok sitt liv. Slik gikk det med hennes frihet.

Nora har vært et symbol for kvinnefrigjøring, likestilling og uavhengighet. Men når en rolle blir gjort til et symbol blir den fort begrenset og for enkel. Nora og Torvald er som oss, smålige, uærlige, selvopptatte og manipulerende. Opptatt av å gjøre tilværelsen så friksjonsfri som mulig. Men trakassering handler jo ikke bare om vold og sex, men om manglende kommunikasjon og relasjon.

Hvis et forhold skal kunne forbedres og vokse, trengs nødvendig toleranse for at det finnes problemer, og at man vil løse dem. Mangel på toleranse er et slags maktmisbruk.

For meg handler Ibsens tekst om at det er to i en relasjon. Hvis du gir den andre en rolle å utføre, ut fra dine forventninger og behov, og den andre godtar å spille rollen, så går det som med Nora og Torvald. Istedenfor å gi plass og rom, anerkjenne hverandres forskjeller og kvaliteter. Ikke skulle forandre den andre, ikke straffe den andre.

Nora og Torvald er begge fanget av egne og av samfunnets forventninger og klisjeer om mann og kvinne. Dessuten er det en viktig faktor som styrer livet deres, nemlig penger. Penger er status hos oss enda så rike vi er. I Russland er penger et reelt behov fordi lønn og levestandard er lav. Dessuten, hva skal Nora gå til i dagens Russland, uten penger, jobb eller utdannelse?

Reaksjonene hos publikum etter premieren i Vladivostok viste at stykket provoserte og utfordret mer enn jeg hadde trodd, og at forsvarsmekanismene var mange: «Russiske kvinner går ikke fra mannen, hva skal hun gå til?» «Kvinner er først og fremst til for mannen.»

I Norge har vi valgmuligheter i et forhold, i Russland er valgene færre. Derfor trenger vi Ibsens Nora og Torvald fortsatt. En klassisk teatertekst i en annen kultur snakker dessuten til et nytt publikum, i en annen situasjon med sine normer, problemer og behov.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook