FÅ MØTTE: «Hvorfor samler dette klare bruddet på menneskerettigheter bare noen hundre mennesker? Jeg forstår det ikke», skriver Ronge. 
Foto: Privat
FÅ MØTTE: «Hvorfor samler dette klare bruddet på menneskerettigheter bare noen hundre mennesker? Jeg forstår det ikke», skriver Ronge. Foto: PrivatVis mer

Hvor er motet og kjærligheten?

Vi står sammen i nasjonale katastrofer. Vi viser mot. Men ikke når det gjelder barn som lever med trusler om tilbakesendelse til et liv med sult og forfølgelse.

Meninger

Jeg forstår ikke hvorfor det er slik, at vi i verdens rikeste land, aksepterer at mange hundre barn lever med barndommen på vent. Hvorfor er det slik, at vi, som er opplært til å ikke stjele, med åpne øyne stjeler deres barndom.

Hvorfor er det slik, at vi som nasjon, har akseptert at hundrevis av barn i Norge er rettsløse. Barn som ikke har gjort noe galt. Som ønsker seg en barndom uten krig og forfølgelse. Jeg forstår det ikke.

På lørdag var jeg med i et demonstrasjonstog for disse barna. I Oslo var vi noen hundre som trosset regn og vind for å si hva vi mener om behandlingen av barn og unge i norsk asylpolitikk. I min naivitet var jeg sikker på at det ville samle mange tusen mennesker. I byen med det store hjertet.

Det er under en måned siden vi samlet oss i solidaritet mot reservasjonsretten. Ti tusen av oss sa nei og gikk i tog for å protestere. Med fare for å blande snørr og barter: hva med de barna som allerede er født? De barna som har tilbrakt store deler av sin barndom i Norge. De barna som kanskje startet sitt liv på flukt. Og som trodde de kom til et land som kunne gi dem trygghet. Hvorfor samler dette klare bruddet på menneskerettigheter bare noen hundre mennesker? Jeg forstår det ikke.

Det er lite rom for tolkning i FNs barnekonvensjon. Det handler om plikten vi har til å gi barn trygghet. Her er to av konvensjonens punkter:

2. INGEN DISKRIMINERING Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemning eller oppfatninger. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres.

22. FLYKTNINGBARN Barn som søker flyktningstatus eller som anses som flyktninger, skal få nødvendig vern og humanitær hjelp. Staten skal i samarbeid med internasjonale organer hjelpe et barn som er alene til å bli gjenforent med sine foreldre

Det finnes ildsjeler som har jobbet for disse barna i mange år. De mottar trusler og hån fra nordmenn som synes vi skal ha rikdommen for oss selv; som setter de svake gruppene i samfunnet opp mot hverandre i et skittent retorisk grep og snakker om eldreomsorg og helsevesen som ikke fungerer for våre egne.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

De som har makten i landet svikter. Det er vi som må gi disse barna en stemme. En stemme som krever å bli hørt. Som krever at FNs barnekonvensjon følges.

Norge er en fredsnasjon. Nasjonen som reagerer mot terrorisme med rosetog. Vi står sammen i nasjonale katastrofer. Viser mot og kjærlighet. Men når det gjelder barn som lever i landet vårt med trusler om tilbakesendelse til et liv med sult, krig og forfølgelse: Hvor er motet og kjærligheten?

Jeg forstår det ikke.

KOMMENTARFELTET BLE DEBATTLEDET AV BJØRN BRATTEN.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook