Hvor er retningslinjene?

For nøyaktig et år siden varslet regjeringen Bondevik nye retningslinjer for oljefondet som skulle ha sterkere fokus på miljø og menneskerettigheter. Til tross for gjentakende fokusering spesielt på menneskerettigheter, har regjeringen fortsatt ikke foreslått slike retningslinjer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Norges Bank har i brev datert 22. april i år frarådet en vektlegging av etiske kriterier fordi forvaltningskostnader og finansiell risiko øker samtidig som avkastning kan svekkes. Ikke overraskende er det heller ikke gjort noen kommentarer til etiske kriterier i de nylig publiserte tapstall for oljefondet. Etter finanskrisen i Asia viser imidlertid flere etiske aksjefond en relativt bedre utvikling enn gjennomsnittsindekser. At dette også kan styrke miljøvern og menneskerettigheter er kanskje irrelevant for Norges Bank, men vi forventer en mer offensiv holdning hos «menneskerettighetsregjeringen». Aksjeinvesteringer etter tradisjonelle finansielle kriterier har den siste tiden gitt store tap. Kanskje etiske retningslinjer kan styrke oljefondets finansielle avkastning? Ihvertfall vil et mer konkret forslag styrke regjeringens troverdighet på spørsmål om miljø og menneskerettigheter.

Finanskrisen i Asia har gitt en påminnelse om hvilke risiko som knyttes til aksjeinvesteringer. Dette til tross har den norske regjering fra 1. januar trappet opp aksjeinvesteringer som en plasseringsform for oljefondet. Utvalgte forvaltere foretar aksjekjøp i ulike næringssektorer og enkelte bedrifter. Om det er tobakk, atomkraft, våpenproduksjon som utnytter mindreårig arbeidskraft, eller skaper betydelig miljøskade, er mindre viktig for Norges Bank. I brev av 22. april til Finansdepartementet konkluderer Norges Bank at «etiske retningslinjer kan øke risikoen i fondet fordi investeringene kan bli mindre diversifisert». Vi argumenterer for at dette ikke nødvendigvis er riktig, og vi vil snarere påstå at dette er skrevet fordi man ikke ønsker en politisk innblanding i tradisjonell finansforvaltning. Spørsmålet er om man skal godta at Norges Bank og den økonomiske maktelite i Finansdepartementet skal få bestemme at en økende del av vår nasjonale formue skal forvaltes uten etiske retningslinjer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer