DEBATT

Debatt: Oktoberbarna

Hvor er rettssikkerheten blitt av?

Selv etter tirsdagens vedtak om en midlertidig stopp i returene for de såkalte «oktoberbarna» er det et behov for å se på norsk utlendingsforvaltnings saksbehandling i asylsøknader.

«FOR IVRIG»: Kronikkforfatteren mener innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug går veldig mye lenger enn hva asylforliket, norsk lov og egne forskrifter åpner for. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
«FOR IVRIG»: Kronikkforfatteren mener innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug går veldig mye lenger enn hva asylforliket, norsk lov og egne forskrifter åpner for. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Min påstand er at den politikken som i praksis føres av Sylvi Listhaug gjennom UDI og UNE går veldig mye lenger enn hva asylforliket, norsk lov og egne forskrifter åpner for.

Psykisk utviklingshemmede Ati, som ble tvangsreturnert til Afghanistan, og som forsvant etter returen til Kabul, har jo nå dukket opp igjen som internflyktning i Kandahar etter at den av UNE vedtatte påståtte trygge returen til familien i Kunduz viste seg å være basert på uriktige opplysninger.

Blant andre eksempler har vi sett at UDI ikke besvarer henvendelser fra barnevernet i saker der de undersøker bekymringsmeldinger sendt fra asylmottak på enslig mindreårige asylsøkere. Det foreligger også to rettskraftige dommer fra norske rettssaler som fastslår at staten bryter folkeretten når de blant annet fengsler barn og familier på Trandum. Hvor er rettssikkerheten blitt av, og vet egentlig forlikspartnerne hvordan asylforliket blir forvaltet?

I saken med Ati kan det ikke være tvil om at det foreligger et klart brudd på regjeringens egen forskrift om rett til helsehjelp for utlendinger med lovlig opphold i Norge.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer