STRAM I MASKA: Vladimir Putin har styrt Russland i 17 år. Her med forsvarsminister Sergei Shoigu.
STRAM I MASKA: Vladimir Putin har styrt Russland i 17 år. Her med forsvarsminister Sergei Shoigu.Vis mer

Russland:

Hvor farlig er Putin?

I Norge mener 58 prosent av befolkningen at Putin er veldig eller ganske farlig for verdensfreden. I Russland har 80 prosent tillit til sin president. Hvor er feilen?

Kommentar

Geografi gir perspektiv. Hvor man observerer verden fra gir forskjellig utsyn. Verden ser annerledes ut sett fra Moskva og Oslo. Akkurat som verden ser annerledes ut sett fra Oslo og for eksempel Kirkenes. La oss ha disse - for så vidt - banalitetene i bakhodet når vi forsøker å tegne et bilde av hvorvidt den russiske presidenten er farlig.

En meningsmåling Dagbladet presenterer idag viser at et klart flertall av nordmenn mener at Putin er farlig for verdensfreden. 11 prosent mener han er veldig farlig, mens 47 prosent mener han er ganske farlig. Det er dramatiske tall, som tegner et bilde av en uro i vår tid. Også på vårt - tross alt - ganske rolige sted.

Skal vi være bekymret? Vladimir Putin er et produkt av sin tid. Da han ble president på selveste nyttårsaften 1999 arvet han et politisk og økonomisk kaos. Den syke og forfyllede Boris Jeltsin søkte en lojal etterfølger, som ville gi ham og familien amnesti for straffeforfølgelse. Putin var mannen som hadde vokst på meningsmålingene etter at han som statsminister startet den 2. tsjetsjenske krig høsten 1999. Han lovte å ta knekken på terrorismen som red Russland - «jeg skal forfølge dem helt til utedassen» - i et folkelig og usminket språk.

1990-åra var en katastrofe for Russland, til tross for kommunismens fall romjula 1991. Demokratiet kom som en ulykke de fleste ikke var forberedt på. Og privatiseringen av økonomien kom som en gave fra helvete. Verdiene ble ranet av såkalte oligarker, som over natta ble styrtrike. Det var de som trakk i trådene, og gjorde Jeltsin til en figur i et politisk dukketeater, som de kunne leke - og lekte - med. Industriarbeidsplasser forsvant, byråkrater fikk ikke lønn fordi det ikke var mer penger i kassa, og inflasjonen spiste opp sparepengene. «Demokrati» og «kapitalisme», som i den vestlige kokeboka var den universelle frelsen, ble for russere flest en forbannelse.

Det var i dette klimaet Putin kom som den nye vin. Han var ung (48), og da Jeltsin overraskende trakk seg, skulle ikke Russland bare feire nyttårsaften, men et nytt århundre, ja, årtusen. Champagnekorkene gikk i lufta, som var det for en ny tidsregning.

Det ble en ny tid. Oligarkene ble temmet, og fikk beskjed om å spille på lag med makta, eller dø. De færreste felte en tåre for Mikhail Khodorkovskij, Russlands rikeste mann, som ikke ville danse etter Putins pipe, men i stedet finansiere opposisjonen. I Vesten ble han en fengslet demokratiforkjemper, uten at det imponerte russere flest. Pressen ble også temmet, og alle de nasjonale TV-selskapene kom under regjeringens kontroll. Høye oljepriser gjorde at økonomien vokste med mellom seks og ti prosent hvert år, fram til 2008.

Ideologisk dyrker Putin patriotisme og - om man vil - militarisme. Og kulturelt har han er reaksjonært program, med dyrking av familieverdier og brodd mot homofili, og annen vestlig dekadanse. Han dyrker det «anti-vestlige» fordi folk fortsatt husker 1990-åra. Det er dette som gjør at Putin alltid har vært en populær leder, med tall ingen vestlig leder har kunnet vise til, med en oppslutning på det laveste på litt over 60 prosent, og på det høyeste litt over 80.

Det var annekteringen av Krim i mars 2014 som fikk tallene for tilliten til Putin til å bikke 80 prosent. 83 prosent hadde Putin i oppslutning på det meste. Ukraina ble definerende for Putin, og er grunnen til den overveldende støtten han har i Russland, og til at Vesten - og altså nordmenn - frykter ham. Ukraina gjorde ham til en helt på hjemmebane. Men det gjorde ham også til et fiendebilde på bortebane. Det handler om perspektivet geografien gir oss. For verden ser annerledes ut fra Moskva på den ene siden, og fra Warszawa, Washington, London, Riga og Oslo på den andre.

Det som fra vårt perspektiv er russisk aggresjon, ser fra Moskva ut som NATOs utvidelse, og et forsøk på å endre de geopolitiske realitetene enda mer i Russlands disfavør. Annekteringen av Krim og støtten til krigen i Øst-Ukraina er forsvar av russeres og russisk-kulturelles interesser. Det er ikke aggresjon, men en reaksjon på Vestens ekspansjon.

Geografi endrer perspektivet. Og det er en nyttig øvelse å prøve og se verden fra Moskva. Da blir Putin mannen som vil forsvare russiske interesser og rette opp gammel urett. Men Putin er også mannen som med hard hånd leder verdens 10. største økonomi, med USAs og EUs økonomier omtrent åtte ganger så store som Russlands. Russland er en økonomisk dverg som bokser mange hakk over sin vektklasse. Ingen vet dette bedre enn Putin. Det er derfor han bokser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook