HER ELLER DER: Skal norske filmer kunne strømmes samtidig som de går på kino? Det krangler bransjen om. Foto fra «Børning 2».
HER ELLER DER: Skal norske filmer kunne strømmes samtidig som de går på kino? Det krangler bransjen om. Foto fra «Børning 2».Vis mer

Film på kino eller hjemme:

Hvor fort etter kinopremieren bør du kunne strømme filmen hjemme?

Det kan skje veldig raskt. Men da kan tilbudet være svekket når du får lyst til å gå på kino.

Kommentar

Hvor lang tid bør det egentlig gå fra en film har hatt premiere på kino, til du skal kunne trekke bena opp i sofaen hjemme og la den strømme over deg der? PR-byrået Kulturmeglerne har utviklet strømmetjenesten Nettkino, som har som mål å gjøre filmer tilgjengelige for sofafolket såpass kort tid som seks uker etter premieren — selv om filmene fremdeles går på kino. Dette vil, åpenbart, krympe de fire månedene som tradisjonelt har vært kinoenes eksklusive domene, når du kan se filmen i kinosalen og ikke noe annet sted. De store kinokjedene har trukket seg fra forhandlingene med Nettkino og mener vilkårene ikke er gode nok.

Situasjonen er en slags catch-22. Kinoene frykter, med god grunn, at publikum ikke vil være så lystne på å kjøpe kinobilletter hvis filmene er eller snart vil være tilgjengelige via strømming. Det er billigere og mindre besværlig å bli hjemme i stua.

Så er det slik at for mange som kunne tenke seg å se en film, i den perioden der den omtales og debatteres, er alternativene å kunne se den hjemme, eller ikke se den i det hele tatt. Småbarnsforeldre kan ikke uten videre stikke hjemmefra på kveldstid, og må velge med omhu hvordan de bruker barnevakttimene. Strømming har utvilsomt ført med seg at flere seere kan få med seg flere filmer. For den som ønsker å øke markedsandelen til norsk film er det uheldig hvis det blir lange perioder der de som kunne tenke seg å se «Børning 2» eller «Kongens nei», ikke kan finne filmen på nett, og velger noe annet. Det kan også hende det da mange steder ikke er mulig å se den på kino, for kinoene i de store byene iblant holder filmer som trenger tid på å slå gjennom, på kino i månedsvis. Det er supert for de bybeboerne som trenger tid på å oppdage filmen og organisere kinoturen, men ikke fullt så supert for innbyggerne på små tettsteder, som må vente desto lenger før det er mulig å se verket på annet vis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men så er det også slik at hvis brukervennligheten blir det styrende, og de som strever med å komme seg på kino kan se filmen hjemme, så kan alle andre gjøre det også — og dette kommer til å gå utover tilbudet på kinoene, som vil bli mindre mangfoldig. Den såkalte «voksenfilmen», typisk det sobre dramaet som er laget for et publikum som ønsker seg mer enn ren underholdning, er allerede under sterkt press som kinoopplevelse. Ironien er at filmer som ofte nettopp er laget av filmskapere som er opptatt av å skape gjennomkomponerte bilder på store kinolerreter, er de som er lettest å henvise til tv’er og ipader. Dermed kan det snart skje at når mor og far faktisk vil på kino, vil de ikke finne filmer som interesserer dem. Og da har vi ennå ikke kommet til den økonomiske siden av saken: At kinoene betaler en filmleie for nettopp å ha eksklusiv rett til å vise nye filmer, som sender penger tilbake inn i filmbransjen. Dette er inntekter som ikke er så lette å erstatte.

Det går uansett, naturligvis, i retning av at mer og mer film tas inn gjennom strømming. Så blir spørsmålet om man skal verne om kinoopplevelsen som noe særeget og verdifullt — eller løpe mot en fremtid der kinoene er for blockbusterbarna, cinematekene for connoisseurene, og skjermene hjemme for alle andre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook