Hvor fredet skal privatlivet være?

PRESSEFRIHETEN: En snever forståelse av hva som har «allmenn interesse» er en fare for ytringsfriheten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I DEBATTEN om forholdet mellom pressefriheten og kjente personers privatliv er det mange som nå vil legge inn nye begrensinger på pressefriheten. Jeg er ikke enig i slike synspunkter. Advokat Jon Wessel-Aas går langt i retning av å innskrenke pressefriheten i sin kronikk i Dagbladet den 29. november i år. Synspunktet synes å være at det kun er stoff av samfunnsrelevant interesse - meninger om vårt offentlige fellesskap og forvaltningen av dette - som kan publiseres av pressen. Utenfor området for den tunge og viktige samfunnsdebatt skal den enkelte borger ha full kontroll over hva som skal komme offentligheten til del. Slike synspunkter innebærer en klar innstramming i forhold til det som alltid har vært god lære i saker om privatlivets fred her til lands: Omtalen må være krenkende dersom pressen skal straffedømmes. I motsatt fall er det ikke forbudt å publisere stoff som oppleves som privat - selv om opplysningene neppe med rette kunne sies å bidra til en alvorlig debatt om «vårt offentlige fellesskap og forvaltningen av dette».

DEN NYE, mer pietistiske holdningen til beskyttelsen av privatlivet har grunnlag i tolkinger av praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (Domstolen) - særlig den nå vel kjente Carolinedommen. Den strenge holdningen til pressefriheten er fulgt opp i praksis fra tingretten og lagmannsretten her hjemme. Dommene i Big Brothersaken og i saken om dekningen av bryllupet til Andrine Sæther og Lars Lillo Stenberg er nok inspirert av en oppfatning om at Strasbourg-domstolen nå har satt nye og strengere krav til den nasjonale beskyttelsen av privatlivet.Jeg mener at Carolinedommen ikke medfører noen endring i Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) beskyttelse av privatlivet. Den tydeliggjør det poeng at pressefriheten nyter et svakt vern når den opererer utenfor sitt kjerneoppdrag som «offentlig vaktbikkje» overfor myndigheter, politikere og makthavere i saker av samfunnsmessig betydning. Det er ikke noe nytt. Men det er ikke dermed sagt at pressefriheten er begrenset til den alvorlige, samfunnsmessige debatten og at statene er forpliktet til å forby all publisering av privat informasjon som ikke bidrar til en slik debatt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer