BISTAND: Erik Solheims påstand om at motsetningene mellom klima og fattigdom er «absurd» (Dagbladet 15.11) krever et tilsvar. Miljø og utvikling må sees i sammenheng – men det er også motsetninger. Det er høyst aktuelt å diskutere når bistandsmidler brukes feil. Selv om fattige land rammes hardest av klimaendringer vil de fleste være enige i at bistandspenger ikke skal brukes til å redusere utslipp av klimagasser i Norge. Problemstillingen er relevant når regjeringen vil kombinere bistandsmidler gjennom den grønne utviklingsmekanismen til finansieringen av klimavennlige tiltak i utviklingslandene. Når bistandsmidler kanaliseres til slike prosjekter er det avgjørende at disse landenes egne behov er styrende, ikke Norges behov for å utvikle prosjekter som kan godskrives det norske klimaregnskapet. Likeledes er det grunn til å spørre om økt klimasamarbeid med Kina, India og Indonesia på området som karbonfangst og lagring, hører hjemme på bistandsbudsjettet. For at ikke bistandsbudsjettet og bekjempelse av fattigdom skal bli en salderingspost i møte med globale miljøutfordringer er det viktig å fastholde at et miljørettet utviklingssamarbeid må bidra til å realisere tusenårsmålene og skape de nødvendige forutsetninger for at de fattige kan forbedre sine levevilkår og helse, samt få redusert sin sårbarhet.