Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hvor går grensen?

BIOTEKNOLOGI: Teknologien reiser etiske dilemmaer som må tas på alvor.

I EN ARTIKKEL i Dagbladet den 8. juni under overskriften «Forvirret motstand» hevder professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Jens Saugstad, at våre argumenter mot endringer av bioteknologiloven «avslører en svak etisk forståelse». Artikkelen preges av at Saugstad synes å mene at det kun finnes ett svar på spørsmålet om bruken av befruktede egg til medisinsk behandling. Men Saugstads artikkel reiser flere spørsmål enn den besvarer.

DET FRAMSTÅR i de fleste kulturer som etisk problematisk å gradere egenskaper hos fødte individer for på den måten å skulle hevde at noen mennesker har høyere egenverdi enn andre. I Norge har det vært lagt sterk vekt på likestillingen mellom kjønnene, og argumenter om at ett kjønn har større verdi enn det andre ansees med rette som diskriminerende. Norge som nasjon har også søkt å motvirke diskriminering på grunn av funksjonshemming. Det er et mål at den funksjonshemmede verken diskrimineres i arbeidet eller på fritiden, og at hverdagslivet tilrettelegges for alle, uavhengig av fysisk eller mentalt funksjonsnivå. Måten samfunnet møter forskjellighet på er i høy grad et holdningsspørsmål, og holdninger på ett område vil smitte til et annet. Det er dermed etter vårt syn svært vanskelig å tenke seg at et samfunn som går langt i å akseptere sortering av egenskaper hos det ufødte individet, vil klare å unngå diskriminering av individer med de samme egenskapene etter at de er født. Og siden alt liv starter med den befruktede eggcellen, er det en klar sammenheng mellom hva vi tillater å sortere bort av arveegenskaper allerede på dette stadiet, og hvilke holdninger samfunnet generelt vil innta til mennesker som lever med egenskaper som bioteknologien kunne ha bidratt til å sortere bort.

BÅDE I KINA og i India er det store fødselsoverskuddet av gutter i ferd med å utvikle seg til et samfunnsproblem. Bioteknologien muliggjør at jentebarn aktivt velges bort, og indiske og kinesiske familier gjør dette nå i stor grad. I Norge tillater ikke bioteknologiloven at det opplyses om kjønn før etter uke 12 i svangerskapet for å unngå selektive aborter basert på valg av kjønn. Saugstad viser til Karl Georg Høyers uttalelse om at «Et befruktet egg har i en eller annen forstand egenverdi», hvorpå han trekker hele utsagnet i tvil. Det er paradoksalt at Saugstad gjør det, for siden grunnlaget for all menneskelig eksistens går tilbake til en befruktet eggcelle, vil det å frata eggcellen egenverdi også ha konsekvenser for hele det videre forløpet fram til fødsel og videre liv.

NY TEKNOLOGI muliggjør at flere og flere arveegenskaper kan kartlegges allerede når det befruktede egget har delt seg i åtte celler. Endringene i bioteknologiloven innebærer at Stortinget må ta stilling til hvor langt man skal tillate at denne kartleggingen skal gå. Skal det være tillatt for foreldrene å bestemme barnets kjønn? Regjeringen ønsker ikke å åpne for dette, annet enn ved alvorlig arvelig, kjønnsbundet sykdom. For øvrig skal det åpnes for kartlegging av arveegenskaper ved det befruktede egget (såkalt preimplantasjonsdiagnostikk, forkortet PGD ) ved alvorlig arvelig sykdom. Et stort, uavklart spørsmål, som Saugstad ikke gir noen svar på i sin artikkel, er hva som skal legges i begrepet alvorlig, arvelig sykdom. Er Alzheimers sykdom en så alvorlig sykdom at den bør unngås, selv om sykdomsdebuten hos mange først skjer lenge etter fylte 70 år? Hvis Saugstad mener at slik kartlegging skal tillates blir konsekvensen at assistert befruktning til slutt må tilbys til hele befolkningen, siden vi alle kan bære på arveegenskaper for sykdommer som kan ha konsekvenser for våre barn, enten det gjelder disposisjon for allergi, høyt kolesterol eller sukkersyke.

EKSEMPLENE MED kjønnsbestemmelse eller kartlegging av disposisjon for Alzheimers sykdom viser at det er helt nødvendig både å diskutere inngående hvordan den nye teknologien skal brukes, og å lovregulere omfanget av bruken. Det overrasker oss at Saugstad synes å mene at teknologien ikke reiser etiske dilemmaer.Ett av de største dilemmaene er etter vårt syn bevisst utvelgelse av arveegenskaper hos det barnet som skal fødes i den hensikt at barnet skal settes inn i behandlingen av en slektning etter fødselen (såkalt «donorbarn»). Vi er overrasket over hvor lettvint Saugstad latterliggjør mulige konsekvenser av at denne teknologien tas i bruk. Saugstads sammenligning med donorbarn og at «Pasienten bruker ... legen som et middel for å bli frisk» har i denne sammenhengen ingen relevans. For en pasient gjør et aktivt valg ved å oppsøke en lege, og legen har frivillig og aktivt valgt sitt yrke, og dermed hvorvidt han eller hun ønsker å være «et middel» for pasienten. Det barnet som fødes som donorbarn står imidlertid ikke overfor noe valg, heller ikke med hensyn til å vurdere den risikoen det utsettes for.

SELVE METODEN med uthenting av én celle fra det befruktede egget kan innebære en risiko for misdannelser hos det barnet som fødes. Men i tillegg kommer at uthenting av beinmarg innebærer at barnet må legges i narkose etter fødselen, hvorpå det suges ut beinmarg fra de større rørknoklene og/eller bekkenet til barnet. Vevslikhet muliggjør i tillegg donasjon av den ene nyren. Slik Saugstad argumenterer synes han å mene at det barnet som fødes må kunne brukes til et slikt formål. Fortvilte foreldre som har et barn med nyresvikt kan i hvert fall ikke forventes å trekke disse etiske grensene hvis ikke samfunnet gjør det. Men Saugstad nevner ikke med ett ord de etiske dilemmaene sortering av befruktede egg til donorbarn skaper for det framtidige barnets manglende beskyttelse som individ. Her er etter vårt syn Immanuel Kants tese om mennesket som et selvstendig mål, og ikke som et middel for andre mennesker, helt relevant. Vi registrerer at Saugstad mener at vår motstand er «forvirret», og at våre holdninger avslører «en svak etisk forståelse.» Men det vil være en styrke om Saugstad selv beskriver hvorvidt han i det hele tatt ønsker noen etiske grenser, slik ikke bare Norge, men alle land det er naturlig for Norge å sammenligne seg med, har valgt å trekke opp i disse spørsmålene.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling