Hvor går grensene?

GRAMEEN BANK: Dagbladet har i sin leder den 19. desember en bemerkning som krever oppklaring og som har sin bakgrunn i et forhold avisen ikke har villet ta inn over seg. Det gjelder enkelte sider ved forholdet mellom Mohammad Yunus og oss. At årets fredsprisvinner og Grameen Bank har vært vår partner gjennom snart ti år er vi stolte av. Vi er også stolte av at det var folk i Telenor som på slutten av 90-tallet hadde visjoner og tro på at det skulle la seg gjøre å bygge opp et lønnsomt mobilselskap også i et land som mest av alt på den tiden trengte oppbygging av en moderne kommunikasjonsinfrastruktur ved hjelp av internasjonale partnere. At Grameen Phone er blitt et vekstselskap som får bred oppmerksomhet og har passert 10 millioner kunder, sier det meste.

DAGBLADET HAR i mange og store oppslag hevdet at jeg og vi i Telenor har vært uærlige og har ført folk bak lyset. Lederen mandag er ikke så stor, men har likevel en slik karakter at jeg finner det nødvendig å slå fast at jeg verken har løyet eller er dårlig informert. På direkte spørsmål fra Einar Lunde i Dagsrevyen svarte jeg at det «ikke finnes en intensjonsavtale i den retning det har vært skrevet om». At Dagbladet overhodet ikke vil høre på bakgrunnen for min uttalelse men bare holder seg til sin egen fortolkning, bidrar bare til at uklarheten lever videre og at perspektivet på saken blir snevrere og snevrere og mer og mer urimelig.Ønsket om å ta Telenor har vært så sterkt at avisen ikke har maktet å informere sine lesere verken om det som avisen kaller «en sluere spiller» eller om de reelle posisjonene til Dr. Yunus og Telenor.At mine opsjoner trekkes inn er selvsagt uttrykk for at Dagbladet har denne koblingen fast inne i tekstbehandlingen.