Hvor går Norsk Form?

Norsk Form spriker i flere retninger, og selv om det har vært arbeidet med formålsparagrafen i de senere år, er det ikke lett for publikum å få øye på formålet.

DET BLE STILLERE om Norsk Form etter at Peter Butenschøn sluttet. Noen vil mene i stilleste laget. 7. august i år så vi at ikke alle engang husker Norsk Form. Aftenposten har sin spalte hvor man kan gjette en persons identitet, og denne dagen sto det: «Han er svært omtalt i forbindelse med en kunstnerisk sammenslåing og sentralisering... få av de berørte setter pris på omleggingen i denne læreinstitusjonen. Han har en fortid som arkitekturmedarbeider i Dagbladet, redaktør av Byggekunst, prosjektsjef og daglig leder for Institutt for byutvikling. Hvem da?» Svaret var enkelt. Poenget er selvfølgelig at Norsk Form overhodet ikke nevnes. Peter Butenschøn var jo Norsk Form, og han klarte gang på gang i sine ti år som direktør å sette organisasjonen på samfunnets dagsorden. På godt og vondt. Han var kjent for å unndra seg kritikk den gang som nå, og kom med flere høylydte «friskmeldinger» av Norsk Form. I dag er ikke desibelnivået plagsomt lenger. Norsk Form er blitt så lavmælt og usynlig at selv kritikken forstummer.

DET SISTE PRESSEKLIPPET NF har lagt ut på sine hjemmesider (pr. i dag 11.9.), er datert 3.februar i år. Iacob Heiberg kritiserer oppgraderingen av Karl Johans gate i Oslo, og byråd Peter N. Myhre svarer: - Det Heiberg sier er reneste sludder, ...fremstår som en bestilling fra Norsk Form. Saksinnholdet i NF\'s syv måneder gamle og hittil siste nyhetssak er ikke viktig her. Poenget er at målsettinger og metoder for merkebygging gjelder like mye for organisasjoner av NF\'s karakter som for kommersielle aktører og organisasjoner hvis måloppnåelse blant annet handler om å møte det brede publikum. Statsstøtte for å fremme ideelle målsettinger istedenfor innsamling, fritar ikke for dette ansvaret, heller tvert om. Frelsesarméen og Bellona jobber f.eks. begge med opinionsdannelse, og begge har tydelige, virkningsfulle strategier og teknikker som de bruker for å møte opinionen, noe som ikke synes å være tilfelle i NF. Heiberg prøvde kanskje å «ta en Frederic Hauge» med sitt Karl Johan-utspill, men lyktes tydeligvis dårlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NORSK FORM SLITER med et presentasjonsproblem, sa styreleder Paul H. Amble til Dagbladet i januar 2003. Hans ønske den gang var at NF skulle komme ut «klarere, klokere og med mer fornuftige verktøy i forhold til de oppgavene vi skal løse». Det kan synes som om det står mye igjen. I budsjettsøknaden det året var det definert fire målgrupper: Publikum, fagfolk, myndigheter og næringsliv. «Av disse gis den første gruppen høyest prioritet», het det.«Norsk Form vil intensivere arbeidet med å tilby pressen godt stoff», står det i budsjettsøknaden i år. Året er ennå ikke omme. Årsakene til det jeg kaller usynliggjøringen av Norsk Form i forhold til organisasjonens uttalte mål er sammensatte. Tydelighet på selve formålet er første bud for å oppnå oppmerksomhet. Norsk Form spriker i flere retninger, og selv om det har vært arbeidet med formålsparagrafen i de senere år, er det ikke lett for publikum å få øye på formålet. NF skal «presentere og problematisere spørsmål knyttet til design, arkitektur og byutvikling», heter det. NF sier den har strammet inn sin prosjektportefølje og jobber i år med til sammen 20 prosjekter i seks programområder. På tross av dette blir det nødvendigvis vanskelig å kommunisere et tydelig og overordnet mål når man på samme tid jobber med hvordan Hurtigrutas anløp er planlagt og formgitt på små steder, forbedring av kaffeproduksjon i Guatemala for å begrense forurensning og høstens to konkurranser; å tegne et hotellrom for Risør Hotel eller julepapir til inntekt for Redd Barna. Det er honnørsaker så det holder, men Frederic Hauge har det nok lettere med oppmerksomhetsnivået.

NORSK FORM MOTTAR betydelige statlige overføringer. I stiftelsens snart 14 tilbakelagte driftsår er det gått med over 250 millioner departementale bevilgningskroner, i tillegg kommer andre offentlige inntekter, sponsorer, o.l. Svært mange av pengene går til lønns- og pensjonsforpliktelser, og andelen øker. Bare fra 2001 til søknaden for 2006 er økningen over 50% fra litt over 5 millioner kroner til 8,5 millioner kroner. Husleien har økt tilsvarende. Dette er kanskje ikke dramatisk, men likevel et tankekors for en ledelse som først og fremst skal tenke prosjektkroner. Det som derimot er dramatisk, er et millionsluk hvor penger som kunne ha vært brukt til virksomhetens formål, kastes rett ut av vinduet. Da det ble kjent at NF ønsket å flytte virksomheten til Hausmanns gate 16, kom det brev fra Kulturdepartementet hvor det sto: «Norsk Form må treffe alle mulige tiltak for å unngå merutgifter til tomgangsleie.» Slik skulle det ikke gå. Hvis ikke noe skjer, vil det fra 2004 til 2012 renne ut 12 millioner kroner for å dekke mellomlegget mellom hva man betaler i en fastlåst leiekontrakt i de gamle lokalene og hva man har klart å leie ut for. Dette går ut over hele virksomheten, og i årets budsjettsøknad heter det: «Grunnet Norsk Forms kostnader til mellomleie i Kongens gate 4, vil satsingen på prosjektområdene i 2005 være begrenset.» Og videre om dette i årene fremover «...vil selvsagt svekke institusjonens økonomiske evne og handlingsrom.». Det lyder dramatisk.

DEN DANSKE PROFESSOR Søren Kjørup fikk i 2003 i oppdrag fra Norsk Kulturråd å utarbeide en rapport om NF\'s virksomhet i de første ti år. Rapporten på nærmere 200 sider er til dels temmelig kritisk, men også konstruktiv. Det underlige er at den ikke fikk større oppmerksomhet da den kom i 2004. I så fall kan det henge sammen med en av Kjørups konklusjoner: «... Norsk Forms entusiastiske stab er mere fokuseret på alle aktiviteterne end på - banalt og ligefrem sagt: \'hvad der kommer ud af det\'.» Han foreslår å bedre operasjonelle beskrivelser av prosjektenes målsettinger, «... og ikke kun at konstatere at aktiviteterne finder sted.» Og han foreslår som flere andre har gjort før og etter ham, «... om Norsk Form og Norsk Designråd kan nærme sig hinanden så meget at det bliver naturlig at de to organisationer slås sammen til en.»

DEN ENE ARBEIDER med næringsrettet design, den andre samfunnsrettet. Det ligger til rette for en betydelig faglig og økonomisk synergieffekt ved en sammenslåing, hevder Kjørup. Det må være mulig å utarbeide en konsekvensutredning av hva en slik sammenslåing kan medføre. Norsk Form er en viktig organisasjon, og gjennom store økonomiske overføringer gir det politiske Norge medhold i dette. Vanskelig måloppnåelse med dårlige resultatparametere gjør det enda viktigere at NF styrker sitt arbeid for større tydelighet og dermed synlighet. Tre forslag: 1. Samarbeid med et rådgivningsfirma om en omdømme-undersøkelse og deretter utarbeide en riktig informasjonsstrategi. 2. Selg leieforpliktelsen i Kongens gate til en offentlig eller privat eiendomsaktør for en lavere pris enn diskontert tap for hele den gjenværende perioden. 3. Sett ned et utvalg sammen med Norsk Designråd (også med uavhengige representanter) for å lage en konsekvensutredning av en sammenslåing. Se også side 52