ANSVAR: Oslo-biskop Ole Christian Kvarme besøker romleiren på Årvoll forrige uke. Tirsdag ble leiren stengt og tømt, og beboerne er nå spredd rundt i hovedstaden. Byens trossamfunn bør ta ansvar, skriver Årvoll-beboer Hege Almerud.

Foto: John T. Pedersen
ANSVAR: Oslo-biskop Ole Christian Kvarme besøker romleiren på Årvoll forrige uke. Tirsdag ble leiren stengt og tømt, og beboerne er nå spredd rundt i hovedstaden. Byens trossamfunn bør ta ansvar, skriver Årvoll-beboer Hege Almerud. Foto: John T. PedersenVis mer

Hvor går veien fra Årvoll?

Vi trenger en løsning som virker - ikke rop om rasisme som gir gjenklang i de stille gatene på Oslo vest. KRONIKK.

Forrige lørdag opprettet jeg Facebook-siden «Nabolagsforeningen på Årvoll», i frustrasjon over en uoverskuelig situasjon i mitt nærmiljø. Etter to dager hadde gruppen over 1 500 medlemmer. Som talsperson for gruppen har jeg i ukens løp kritisert Oslos byråd for manglende engasjement og evne til å ta tak i romfolkets situasjon. Jeg er tilhenger av at om man kritiserer andre høylytt, følger også en forpliktelse til å bidra med konstruktive tanker og forslag til løsning.

Bakgrunnen for at vi på Årvoll reagerte så sterkt på at denne tomten skulle bli en romleir, har ingenting med romfolket å gjøre, men med en mangeårig konflikt med tomteeier. Vi som bor tett på denne tomta har vært utsatt for trakassering, støy, forurensning og direkte helseskadelige tilstander, slik at vi for et par uker siden gikk til aksjon for å få stoppet et ulovlig pukkverk som hadde holdt til der i flere år.

Hege Almerud
Hege Almerud Vis mer

Da vi endelig fikk stoppet dette, gikk en av eierne til nok en aksjon som en slags ‘takk for sist’, og inviterte to hundre romfolk til å bo på denne usikrede tomta, uten sanitære forhold, vann eller andre livsnødvendigheter. Vi så oss derfor tvunget til nok en gang at ta kampen opp mot grunneier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke mot romfolket.

Tor Erling Staff. Foto: John T. Pedersen
Tor Erling Staff. Foto: John T. Pedersen Vis mer

Mange trodde vi hadde en annen agenda, og dermed haglet beskyldningene om rasisme over oss. Spesielt fra meningsbærere i mange aviser, og fra Oslo vest.

Vi som bor på østkanten er selvsagt ikke mer rasister enn de som bor på vestkanten. Selv om vi faktisk erfarer det vestkantbefolkningen bare har et teoretisk forhold til - å dele lokalmiljøet med minoriteter.

Hvis rasisme virkelig skal bekjempes - og dette vet østkantbefolkningen noe om - må det skje gjennom konkrete og pragmatiske tiltak. Det må følge ressurser med, politikerne må følge opp, og utfordringen må være mulig å takle. Man kan selvsagt si at 200-300 romfolk nettopp bør være det. Én ting er frykten for aggressiv tigging, hygieneproblemene som oppstår når store menneskemengder samles, og mulig kriminalitet. En annen ting er bråket rundt - politibiler med blålys, sinte tilreisende, bråkete ungdomsgjenger, mediesirkus.

Plutselig opplever en lokalbefolkning at den må ta hele belastningen for et europeisk problem. Folk blir engstelige for barna sine, mister nattesøvnen - og opplever at politikerne fraskriver seg ansvaret, og at vanlige lover og regler ikke lenger overholdes. Under slike forhold kan det oppstå fremmedfrykt, i øst som i vest. Dessverre.

Romleiren på Årvoll forrige uke. Foto: John T. Pedersen
Romleiren på Årvoll forrige uke. Foto: John T. Pedersen Vis mer

Min opplevelse er at Årvoll-folket ikke har latt fremmedfrykten slå rot, heller det motsatte, og ingen andre områder ville klart det bedre. Men det viser at det bare er konkrete tiltak som hjelper - ingen luftige ord om fargerike fellesskap.

Jeg ønsker derfor å komme med et forslag til en midlertidig løsning, slik at politikerne får sittet ferdig i sine komitémøter og møter med forskere om romfolkets historie. Slik at Erling Fossen, Gudmund Skjeldal og deres kumpaner kan bli ferdige med og rope rasisme så det gir ekko i de stille gatene på Montebello, og kanskje til og med bidra konstruktivt i debatten.

For all den tid Arbeiderpartiet og SV krangler om hvem som kom med forslagene først, Fremskrittspartiet roper med sin vanlige ekstremt høye og enerverende stemme om utsending, og Oslos Høyre-byråd er totalt fraværende, må vi godtfolk ta støyten.

Oslo har en øst/vest-problematikk. Det er et hensyn og ta med når et Oslo-problem oppstår og vi sammen burde vise solidaritet og medmenneskelighet.

Fremmedfrykt, rasisme og hatretorikk er hva vi har blitt satt på prøve i her på Oslo øst den siste tiden. Dette er ingen enkel problematikk, og romfolket har vært et utsatt folkeslag altfor lenge. Norge kan ikke løse dette problemet alene, men må jobbe sammen med landene i EU for langsiktige løsninger. Oslo-politikerne må dra seg selv ut av sommerferiedvalen og komme på banen, slik at Oslo-folk opplever at de vi har valgt til å bestemme, faktisk gjør det. Innenfor lovens, etikkens og moralens rammer.

Vi ønsket ikke å få etablert en romleir på Årvoll av mange årsaker. Først og fremst på grunn av en langvarig konflikt knyttet til den gjeldende tomten. Men det er med en bitter smak i munnen vi nå ser at leiren tømmes for de fattigste av de fattige i Europa. Og politikerne tør ikke ta tak i dette konkrete problemet: Hvor skal romfolket oppholde seg?

Følg oss på Twitter

Det blir ofte pekt mot østkanten, særlig Groruddalen, når nye asylmottak, rusmottak eller trailerparkeringer skal åpnes. Hva hvis vi som Oslo-borgere deler på dette? Viser oss fra en bedre side og deler denne byrden, som det jo har blitt? Rent praktisk, hvordan løser vi at 200-300 mennesker får sine grunnleggende behov dekket? Hvor er det bygninger som kan romme flere mennesker i en periode på en måned eller to før politikerne har blitt enige?

Vi har lang tradisjon for å hjelpe trengende her i Norge. Kirkeasyl er ett eksempel. Kan vi ikke holde på den tanken og utvide begrepet kirkeasyl? Kirke-/moske-/humanetisk sommerasyl? Romfolket bør bli med på at de i grupper på 10-12 personer kan spres rundt omkring i Oslo i egnete lokaler.

Kirken bør absolutt åpne sine dører i et forsøk på å rette opp det dårlige imaget sitt etter bortvisningen fra Sofienberg Kirke. De har lokaler og fasiliteter. Men også Human-Etisk Forbund, moskeene og andre trossamfunn har lokaler til sammen å skape en midlertidig løsning.

Kanskje til og med Folk er Folk kan komme til sin rett og organisere det hele?

Min oppfordring er at en leder for ett av trossamfunnene ber noen romfolk inn til seg, for deretter å utfordre andre til å følge etter. Dette er en gylden mulighet til å få i gang en dialog på tvers av religion, på tvers av Oslo øst og vest og på tvers av partipolitikk.