Hvor gikk Nora?

I 1935 spilte kvinnen som seinere ble beryktet som Maos enke i hovedrollen i Ibsens

- I Kina er Nora mer kjent enn Ibsen, og Ibsen er mer kjent enn Norge, sier den kinesiske Ibsen-forskeren Chengzhou He som i dag mottar Ibsen-senterets forskerstipend.

Chengzhou He har bodd i Norge siden 1997. I denne perioden har han jobbet med sin doktoravhandling «Henrik Ibsen and Chinese Modern Drama». I går leverte han den inn til bedømmelse. I dag mottar han et stipend på 50000 kroner fra Senter for Ibsen-studier.

Daglig leder ved Ibsensenteret, Astrid Sæther, og professor Knut Brynhildsvoll er glade for at He mottar Ibsen-senterets første forskerstipend. Og de er imponerte over at han som utenlandsstudent faktisk har fullført en doktoravhandling i løpet av sitt opphold i Norge.

Forskerstipendet er stilt til disposisjon fra Lexmark Norge og blir delt ut av Tancred Ibsen, Henrik Ibsens barnebarn og Norges ambassadør i Kina fra 1980 til 83.

Påvirket av Ibsen

- Hvordan startet din Ibsen-karriere?

- En professor fra Kina besøkte i 1996 Norge i tre måneder, sier Chengzhou He.

- Han hadde etablert kontakt med norske Ibsen-forskere under et Ibsen-seminar i Beijing i 1995.

Ibsen-senteret viste interesse for å få en kinesisk student til Norge og He som underviste i engelsk drama i hjembyen Nanjing, ble kontaktet. Han hadde allerede publisert to artikler om Ibsen ( «Ibsen and Modern Chinese Drama» og «The Development of Feminism - from Ibsen to Bernard Shaw» ) og sendte sitt prosjekt til Ibsen-senteret - fikk det godkjent og har siden 1998 vært gjestestudent der.

- Er mange kinesere opptatt av Ibsen?

- Det er blitt skrevet noe om hvordan Ibsen har blitt mottatt og hans påvirkning på moderne kinesisk drama. Min avhandling skiller seg fra det andre har skrevet. Jeg går mer spesifikt inn på Ibsens stykker og sammenlikner disse med ti moderne kinesiske dramaer.

Ibsen-style realism

He skriver om «Et dukkehjem», «Gengangere», «Hedda Gabler», «Vildanden» og «Bygmester Solness». Det første moderne kinesiske drama kom i 1907, men det første stykket han skriver om i sin avhandling, er av Hu Shi fra 1919. Ifølge He gjorde Hu Shi det klart at han skrev en imitasjon av «Et dukkehjem» for å spre Noras budskap. Hu Shi skrev også det første essay om Ibsen på kinesisk i 1918.

- Din konklusjon er at Ibsen har påvirket moderne kinesisk drama?

- Nei, det er ikke min konklusjon. Det vet vi fra før. «Ibsen-style realism» er et kjent begrep i Kina. Jeg viser hvordan Ibsen-style realism gjennomsyrer kinesisk moderne drama. Påvirkningen er kjent. Det vesentlige nå er å vise dette med eksempler fra de aktuelle stykkene. Det er vanskelig, men nødvendig.

Ibsen i full blomst

He forklarer tre stadier i sin avhandling. Han mener at kinesisk «problem-drama» sår Ibsen i Kina, dramatikeren Tian Han representerer en Ibsen i knopp , mens Ibsen blomstrer i Kina og i kinesisk moderne drama etter at dramatikeren Cao Yu entret Kinas scener med stykkene «Thunderstorm» (1933), «Sunrise» (1936) og «Peking Man» (1940).

- I avhandlingen argumenterer jeg for at «Thunderstorm» reflekterer «Gengangere» og «Sunrise» reflekterer «Hedda Gabler», mens «Peking Man» viser hvordan stykket teknisk er påvirket av Ibsen. Strukturen i «Thunderstorm» og «Sunrise» er ibsensk. Den samme strukturen finner vi også i «Peking Man».

I Kina hevder man at påvirkningen fra Ibsen stoppet etter «Thunderstorm» i 1933 og at dramaene i stedet påvirkes av Tsjekhov. He argumenterer for at Ibsen-påvirkningen fortsetter.

- Erik Stubø, direktør ved Nationaltheatret, hevdet nylig at forskjellen på Ibsen og Tsjekhov var at Ibsen hatet mennesker, mens Tsjekhov elsket dem.

- Ibsen var oppmerksom på at et menneske har så mange ulike sider i seg. Det var Ibsens tilnærming til livet. Jeg tror ikke han hatet mennesker. Hvordan skulle han da kunne skrive slike mesterstykker?

Nora ble Maos kone

Nora-skikkelsen har en spesiell betydning i Kina. Spør du folk på gata om de kjenner til Ibsen, svarer noen ja. Spør du om de kjenner til karakteren Nora, svarer mange ja.

Begrepet «noraism» blir brukt i Japan og Kina, men er ikke kjent i Europa og USA. I 1998 holdt He foredraget «Reception and Metamorphosis - From Ibsen's Nora to Chinese Noraism» på Blindern og introduserte således begrepet her.

- Vi har til og med et Nora-år i Kina. Det er 1935. Da ble «Et dukkehjem» vist samtidig i Shanghai og Beijing. Lanpin het kvinnen som spilte Nora i Shanghai. Hun giftet seg seinere med Mao, noe hans partifeller var sterkt imot. Hun var for egoistisk og sterk, men hvem kunne vel si imot Mao?

Omstridt

- Hvordan ble «Et dukkehjem» mottatt i Kina?

- Det ble godt mottatt. Men enkelte av «den gamle skolen» stilte spørsmål ved Noras valg og hennes opprør.

He forteller at flere Ibsen-stykker ble stoppet på 30- og 40-tallet, noe han mener skyldes kinesiske myndigheters nervøsitet og usikkerhet.

- I Nanjing i 1935 fikk en kvinnelig lærer sparken fordi hun spilte Nora. Kvinneorganisasjonen i Nanjing, som den gang var hovedstaden i Kina, demonstrerte, og det ble store avisdebatter. Den kvinnelige læreren skrev et åpent takkebrev i en avis, med en interessant signatur: Nora. På grunn av alt oppstyret ble hun kjent. Ulykken ved å miste jobben som lærer ble til lykke - hun ble en anerkjent skuespiller.

En annen og mer tragisk episode skjedde i 1940, da en skuespiller i et Ibsen-stykke ble satt i fengsel og døde der.

- I 1956 ble imidlertid daværende direktør ved Nationaltheatret, Gerda Ring, invitert til Beijing av Chinese Youth Art Theatre, for å sette opp «Et dukkehjem» i anledning 150-årsjubileet for Ibsens død.

Vil oversette Fosse

Ifølge He skjedde det en revitalisering av Ibsen i Kina på 80-tallet.

- Etter kulturrevolusjonen som pågikk fra 1966 til slutten av 70-tallet, fokuserte folk på «problem-drama». Man måtte tenke nytt, og Ibsens form og realisme var nærliggende å se på og benytte hvis vi ville diskutere problemer. Formen var realisme.

Fra 1985 fikk Kina mange ideer fra vest. Påvirkningen ble etter hvert en miks av Ibsen og mye annet. He mener Ibsen direkte og indirekte har påvirket kinesisk drama.

- I dag er påvirkningen mer indirekte, ved at man fremdeles bruker tradisjonen fra Cao Yu. Mens Cao Yu i sin tid benyttet Ibsen direkte.

- Spilles Jon Fosse i Kina?

- Jeg kjenner til Jon Fosse, men tror ikke hans stykker er blitt oversatt til kinesisk. Det er noe jeg kunne tenke meg å gjøre, i samarbeid med min kone. Hun har lært seg både norsk og nynorsk, sier en stolt He.

Neste vinter reiser han tilbake til Kina, hvor han håper å få en stilling som gjør at han kan fortsette å jobbe med Ibsen og holde kontakten med fagmiljøene i Norge.