HØYT OG LAVT: De langt fleste anmeldelser av Jo Nesbøs «Macbeth» har vært overraskende positive. En amerikansk professor mener Nesbø er verdens beste kriminalforfatter akkurat nå. Men det fins unntak. Morgenbladets kritiker, som ellers aldri leser krim, vender tommelen ned. Foto: Nina Hansen
HØYT OG LAVT: De langt fleste anmeldelser av Jo Nesbøs «Macbeth» har vært overraskende positive. En amerikansk professor mener Nesbø er verdens beste kriminalforfatter akkurat nå. Men det fins unntak. Morgenbladets kritiker, som ellers aldri leser krim, vender tommelen ned. Foto: Nina HansenVis mer

Hvor god er egentlig Jo Nesbø?

De lærde strides om den litterære kvaliteten på «Macbeth».

Kommentar

Litteraturkritikk blir diskutert side opp og side ned i aviser og magasiner. Det dreier seg om spennet mellom det objektive og det subjektive, litterært skjønn og akademisk innsikt, kunnskap og intuisjon, teori og praksis, kriterier og skjønn. Stort sett handler det om vurderingen av den «seriøse» litteraturen; lyrikk, romankunst, novelle og essay. I vår tid pågår det også en diskusjon om hvordan man skal vurdere den såkalte sakprosaen. Den er så omfattende at ethvert forsøk på å begrense virkefeltet etterlater flere spørsmål enn svar.

I blant opplever vi også at den mest leste litteraturen i vår tid, kriminallitteraturen, blir gjenstand for denne typen diskusjoner. Både moralske og litterære spørsmål blir tatt opp. Er vår tids kriminallitteratur for blodig? Blir det drept for mange kvinner? Hvor går grensen mellom en kriminalroman og en «vanlig» roman? Omfatter kriminalitteraturen også thrillere, horrorhistorier, spionromaner og spøkelsesfortellinger?

Dette kan vi holde på med som er interesserte i sjangeren. Men det merkelige er at to av de norske avisene som er mest opptatt av skrive om litteratur, Klassekampen og Morgenbladet, har som prinsipp å ikke anmelde krim. Men vent litt, hva er det som skjer? I Morgenbladet dukker plutselig en helsides anmeldelse av Jo Nesbøs nyeste roman opp, signert selveste Bernhard Ellefsen, konge på haugen med en blodig strøm av omstridte, litterære drap bak seg. Selvsagt er han kvalifisert til å anmelde Jo Nesbøs «Macbeth» på vanlige, litterære kriterier. Eller er han det?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ellefsen (34) finner det nødvendig å opplyse om sin mulige diskvalifikasjon. Han har aldri lest Nesbø og har ikke lest mer enn «en håndfull» krimromaner siden tenårene. Han fniser og ler i møte med Nesbøs prosa og gir noen ikke spesielt overbevisende eksempler på dårlige setninger. Han har lest Shakespeare og sett Akira Kurosawas «Blodets trone» (hva med Polanskis bloddryppende versjon?), og synes begge er bedre enn Nesbø fordi «de åpner tanken mot den menneskelige karakterens urenhet og historiens gjentagelsestvang». Åpenbart i motsetning til Nesbø, stakkar.

Hva ville vi sagt om en anmelder, om aldri så prisbelønt, hadde forsynt en anmeldelse av en viktig lyriker med opplysningen om at han bare hadde lest en «håndfull» diktsamlinger de siste tjue åra? Uansett, Ellefsen står igjen som den eneste norske kritikeren som slakter «Macbeth». Det vil si, det ser ut som kritikk, men lukter snobberi lang vei.

Også professor Erik Bjerk Hagen har rykket ut med en sjelden krimanmeldelse i anledning Nesbøs nye roman, i Aftenposten. Han er i utgangspunktet mer velvillig enn Ellefsen, men er nødt til å kalle Nesbø en «lavlitterær røverromanforfatter» og er nokså langt utpå jordet når han ber forfatteren legge seg tettere opptil den ellers utmerkede forfatteren James M. Cain. Nesbø skulle altså ha skiftet ut sitt kostymedrama med et kammerspill. Det er som å be Kjartan Fløgstad skrive mer som Jon Fosse.

Det fins selvsagt ikke noen fasit, men det er interessant at New York Times Book Review i sitt nyeste nummer slår opp på coveret James Shapiros meget grundige anmeldelse av Jo Nesbøs «Macbeth». Han gir romanen overveldende god kritikk. Han berømmer måten Nesbø har forvandlet «Macbeth» til en «moderne, realistisk thriller», ikke minst hvordan han har taklet de overnaturlige elementene. Shapiro går grundig til verks og er også inne på at Nesbø bruker Shakespeares språk som et ekko og har skapt en «Macbeth som passer til vår egen plagete tid». Det hører med til historien at Shapiro ikke er noen hvilken som helst røveranmelder, men professor i sammenlignende litteratur ved Columbia-universitet, med Shakespeare som spesialfelt.