REV PÅ FJELLET: «Mikkel raser over skaren, jeg fanger ham i kikkerten,» skriver Peder W. Cappelen. Hammarlund fanger den suverent inn i lys og skygge. Tegning: Hammarlund
REV PÅ FJELLET: «Mikkel raser over skaren, jeg fanger ham i kikkerten,» skriver Peder W. Cappelen. Hammarlund fanger den suverent inn i lys og skygge. Tegning: HammarlundVis mer

Signaler:

Hvor hentet Gösta Hammarlund sine naturvisjoner fra?

Klassikeren «Alene med vidda» i ny utgave.

Kommentar

Naturbøker er en av tidas trender. Slik er det ikke bare i naturens fedreland, Norge, men også ute i Europa og USA. Cappelen Damm er i gang med en ny serie bøker som skal tilfredsstille hungeren etter å vende ryggen til det moderne livet og hengi seg til landskapet. Første bok ut er en klassiker, skrevet av forfatteren Peder W. Cappelen (1931-1992). Hans «Alene med vidda» (1964), har lenge vært vanskelig å få tak i, også antikvarisk.

KLASSIKER: Peder Wright Cappelens bok kommer i disse dager i ny utgave.
KLASSIKER: Peder Wright Cappelens bok kommer i disse dager i ny utgave. Vis mer

Boka skildrer Cappelens opplevelser når han en tidlig vår stikker til fjells for å bo i ei hytte av stein og tre. Her tilbringer han sommeren og observerer små hendelser blant lyng og dvergbjørk, sildrende vann og klar luft. «Her er ikke overflod på noe; bare på luft, rum og lys, lys. Og lyset slår inn, trenger ned i sjøene, i elvene; ja, ned i selve grunnfjellet. Fjellene skyter ikke rygg, de strekker seg i lange, rolige linjer og gir hvile til øynene.»

Cappelen utga tre slike bøker på 1960-tallet. «Eventyret ute» kom i 1960, og i 1968 kom «Vandringer». Alle var illustrert av Dagbladets tegner Gösta Hammarlund (1903-1987).

Denne fabelaktige kunstneren beriket lesernes liv med sine daglige tegninger på side tre i avisa gjennom 40 år. Hver lørdag tegnet han ukas portrett, stadig med overraskende teknikker. I tillegg illustrerte han en rekke bøker, alt fra memoarer til samlinger med petiter av kolleger som Johan Borgen og Reidar Anthonsen. Hans illustrasjoner til bøker som «Tider som svant» (apotekvesenets historie) og «Vin og brennevin» er vanvittig morsomme studier i den menneskelige komedie.

Søndagformiddagreportasje     «Gubbevarremævæl for et skjønt vær – jeg tror jeg tar meg en pjolter!»
Søndagformiddagreportasje «Gubbevarremævæl for et skjønt vær – jeg tror jeg tar meg en pjolter!» Vis mer

Hammarlund var en kjenner av det urbane liv. Men hvor hadde han hentet den følsomheten for naturen han framviser i «Alene med vidda»? Man ville tro han ikke hadde gjort annet enn vandre omkring i den norske fjellheimen.

Ingenting kunne vært fjernere fra virkeligheten. Hammerlund tilbrakte mesteparten av sitt liv i sitt arbeidsværelse i Nordbergveien 6, der han var min nabo.

Hadde noen sett tegneren iført anorakk og Bergans meis, vill de trolig besvimt eller ringt etter hjelp. Hammarlund beveget seg ingen steder som ikke kunne nås med en drosje. Så hvor fikk han sin innsikt i naturen fra? Svaret er naturligvis at han var en genial kunstner, med en skapende fantasi som ga ham adgang til et hvilket som helst miljø. Naturen var en del av hans univers, det synes også på en rekke av side tre-tegningene, der årstidene skifter med vær, vind og lys.

Selv var han nok nærmest den mannen som står bak et vindu, der sola strømmer uhemmet inn. Han kikker ut og sier til seg selv: «Gubbevarremævæl for et skjønt vær – jeg tror jeg tar meg en pjolter!»