Hvor hører Norge hjemme?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I LOV OM

humanmedisinsk bruk av bioteknologi, som Stortinget vedtok i fjor høst, er det særlig på to områder lovrevisjonen innebærer en bevegelse i klart restriktiv retning.

Det gjelder § 3-1, som setter forbud mot forskning på befruktede egg og celler som stammer fra disse, samt § 2-14 som omfatter undersøkelse av et befruktet egg før det settes inn i livmoren, såkalt preimplantasjons-diagnostikk. Ute i Europa dreier det seg om et bredt spekter av ulikartet lovgivning, og ulike oppfatninger av etikken rundt disse to spørsmålene. Det har ført til at det ikke er lykkes å nå frem til en konsensusuttalelse i EU. De etiske forståelsesmåtene er for sprikende.

England har den mest liberale lovgivning på området. Der tillates mye. Belgia har fulgt Englands eksempel et stykke på vei, Sverige beveger seg i samme retning, sammen med Danmark, Finland, Nederland, Spania, Tsjekkia, Russland og Hellas. Frankrike og Sveits går i samme lei. Det er skjedd en utvikling i Europa i liberaliserende retning. Som et minste felles multiplum godkjennes forskning på overtallige befruktede egg som ikke skal brukes til forplantning, og såkalte stamceller fra disse. I flere av landene er preimplantasjonsdiagnostikk for familier med alvorlige arvelige sykdommer tillatt. Særlig langt er man foreløpig ikke kommet på den kanten, men det pågår utprøving.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.