DEBATT: Dyr og etikk

Hvor jævlig vil vi at husdyr skal ha det?

Etter de siste ukenes laksedød og Grønn Ungdoms innspill om kyllingers levevilkår virker spørsmålet nødvendig.

LAKS: 60 millioner individer dør, hvert år. Foto: Gorm Kallestad NTB/scanpix
LAKS: 60 millioner individer dør, hvert år. Foto: Gorm Kallestad NTB/scanpixVis mer
Meninger

Den siste tiden har det dødd over 7.5 millioner laks i Norske mærder. «En katastrofe. Det er snakk om verdier til over 800 millioner kroner,» skriver Dagbladet. Tap av verdier altså. Ikke av individer.

Vi kan få inntrykk av at dette er noe nytt. Det er det ikke. Millioner av laks dør hvert år i norske mærder - over 60 millioner individer hvert år de siste årene. De dør i trengsel, av sykdom og parasitter som lakselus. Næringen kaller det «svinn».

Halvparten av dem er døve. Resten av de sykelige fiskene slaktes for å bli mat til forbrukere.

Katastrofen var altså ikke at de døde, men at det skjedde i et omfang som var ulønnsomt. Dét var katastrofen. Ikke at millioner av laks ble kvalt.

Det finnes jo flere fisk i havet, som det heter. Eller i dette tilfellet i mærdene. Så hvordan vil vi at laks skal ha det i Norge? Akkurat bra nok til at vi kan smykke oss med ord som «verdenstoppen» og «humant», men ikke såpass at det kan gå ut over overskuddet.

På MDG sitt landsmøte kom det utspill fra Grønn Ungdom om at kyllinger i kyllingindustrien fortjener bedre leveforhold. Kunnskapsløst, parerte Fjørfelaget. Å kalle norsk drift for industri, blir ifølge Margrethe Brantsæter i Fjørfelaget «veldig rart». Det er jo kun snakk om 500 fjøs fylt med opptil 15 000 kyllinger hver. De mener vi må utenfor landets grenser for å finne industri.

Ungdommene i MDG hadde ikke erfaring eller kunnskap til å uttale seg, må vite. Det har man kun dersom man har vært i en kyllingfabrikk og sett med egne øyne. Norske kyllinger har mye plass og stimulerende omgivelser, påstår Fjørfelaget. Dermed falt Grønn ungdoms ord om kyllingenes trange miljø, grusomme vekst og fremavlede fysiske skavanker på døve ører.

Norske kyllinger har det, akkurat som laksen, best i verden. Problemet er bare at hele 4,5 millioner av dem dør hvert år før de slaktes. Dette er over 12 000 individer - hver dag. Dessuten, sier Fjørfelaget, er det få forbrukere som er interessert i å betale for bedre forhold. Hva som er rett for dyrene er uvesentlig, igjen er det lønnsomheten som setter rammene.

Men alt dette er jo naturlig. Vi spiser kjøtt. Kjøtt er mat. Mat er naturlig, og livets sirkel er ubestridelig argumentasjon. At all forskning tilsier at både kylling og fisk er smartere og mer følende enn de fleste tror, får heller være, så lenge det ikke skjer i «industriell skala».

Da NRKs Satiriks lagde parodi av Coop Extra sin «Gal etter grill»-reklame måtte den innledes med en advarsel. Filmen viser et ektepar som skal grille og hvordan de selv skyter dyrene de skal spise. I det ene øyeblikket er velferden og slakteprosessen human og i verdenstoppen, ja vi vet rett og slett for lite om hvor maten kommer fra. I det neste blir vi advart mot å se det.

Hvis det å drepe et dyr er like naturlig som det er humant: hvorfor advares vi da om at parodien kan «inneholde scener som kan virke støtende»?

I dag finnes det alternativer til fisk, kylling, biff og burgere. De smaker godt, er sunnere, vil gjøre oss mer selvforsynte, og er mer bærekraftige.

Spørsmålet er jo ikke om dyr er like mye verdt som oss.

Spørsmålet er om deres lidelse og død er verdt mer enn den overfladiske gleden vi får av å spise de. Nå som det ikke lenger er nødvendig å holde dyr på denne måten kan industrien fremstå som sadistisk og absurd. Når mange nok forbrukere innser dette kan dét fort bli den egentlige katastrofen for norsk dyreindustri.

For dyrene er katastrofen allerede et faktum.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.