DEBATT

DEBATT: Dyr og etikk

Hvor jævlig vil vi at husdyr skal ha det?

Etter de siste ukenes laksedød og Grønn Ungdoms innspill om kyllingers levevilkår virker spørsmålet nødvendig.

LAKS: 60 millioner individer dør, hvert år. Foto: Gorm Kallestad NTB/scanpix
LAKS: 60 millioner individer dør, hvert år. Foto: Gorm Kallestad NTB/scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Den siste tiden har det dødd over 7.5 millioner laks i Norske mærder. «En katastrofe. Det er snakk om verdier til over 800 millioner kroner,» skriver Dagbladet. Tap av verdier altså. Ikke av individer.

Vi kan få inntrykk av at dette er noe nytt. Det er det ikke. Millioner av laks dør hvert år i norske mærder - over 60 millioner individer hvert år de siste årene. De dør i trengsel, av sykdom og parasitter som lakselus. Næringen kaller det «svinn».

Halvparten av dem er døve. Resten av de sykelige fiskene slaktes for å bli mat til forbrukere.Katastrofen var altså ikke at de døde, men at det skjedde i et omfang som var ulønnsomt. Dét var katastrofen. Ikke at millioner av laks ble kvalt.

Det finnes jo flere fisk i havet, som det heter. Eller i dette tilfellet i mærdene. Så hvordan vil vi at laks skal ha det i Norge? Akkurat bra nok til at vi kan smykke oss med ord som «verdenstoppen» og «humant», men ikke såpass at det kan gå ut over overskuddet.

På MDG sitt landsmøte kom det utspill fra Grønn Ungdom om at kyllinger i kyllingindustrien fortjener bedre leveforhold. Kunnskapsløst, parerte Fjørfelaget. Å kalle norsk drift for industri, blir ifølge Margrethe Brantsæter i Fjørfelaget «veldig rart». Det er jo kun snakk om 500 fjøs fylt med opptil 15 000 kyllinger hver. De mener vi må utenfor landets grenser for å finne industri.Ungdommene i MDG hadde ikke erfaring eller kunnskap til å uttale seg, må vite. Det har man kun dersom man har vært i en kyllingfabrikk og sett med egne øyne. Norske kyllinger har mye plass og stimulerende omgivelser, påstår Fjørfelaget. Dermed falt Grønn ungdoms ord om kyllingenes trange miljø, grusomme vekst og fremavlede fysiske skavanker på døve ører.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer