VIL SKAPE DEBATT: Beate Grimsrud skriver om psykiatri i sin nye roman.
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VIL SKAPE DEBATT: Beate Grimsrud skriver om psykiatri i sin nye roman. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Hvor kan man oppleve å bli bundet fast i voksen alder?

Les utdrag fra Beate Grimsruds nye bok.

||| Hver uke i sommer presenterer Dagbladet utdrag fra høstens mest imøtesette romaner. Utdragene publiseres på Db.no/litteratur mandagen etter.

Les utdrag fra Beate Grimsruds nye bok «En dåre fri» her.

- Det hele startet med at jeg ble interessert i det at folk kan høre stemmer. For å få vite mer begynte jeg å lese bøker, gikk på forelesninger og kontaktet psykiatriforeninger. Du kan nok si at jeg har gjort grundigere research til denne romanen enn til noen annen tidligere.

- Hvem er det vi møter i boka?

- Dette er en fortelling om hovedpersonen Eli, en bok om både sårbarhet og styrke. Vi tar del i hennes livskamp, hennes oppganger og fall, og hennes psykiske problemer. Alt starter når hun må dele seg selv for å sleppe inn karakteren Espen Askeladd, som hun gjerne vil ha rollen som. Denne delingen utvikler seg til slutt til en psykotisk lidelse.

- Hvor fikk du selve historien om Eli fra?

- Jeg vet ikke. Ofte er det ting som har lagret seg, små episoder som til slutt danner grunnlaget for å begynne å skrivingen. Mye er også hentet fra egne erfaringer og historier jeg har blitt fortalt. Ideen til utdragets første avsnitt kom for eksempel etter at min mor fortalte at det ikke var uvanlig at barna ble bundet fast til sengene sine på 60-tallet. Det inspirerte meg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kommer det andre avsnittet fra egne erfaringer?

- Nei, det gjør det ikke. For en forfatter er det ofte slik at man spinner videre på den siste setningen i forrige avsnitt. Første avsnitt gjorde meg nysgjerrig. Hvor er det man kan oppleve å bli bundet fast i voksen alder? Jo, på mentalsykehusene. Slik går skrivingen ofte av seg selv.

- Avsnittet om Espen Askeladd er derimot hentet fra din egen barndom?

- Ja, skuespill var noe vi drev med hele tida som barn, både hjemme og i barnehagen. Slik som Eli, hadde også jeg mest lyst til å spille Espen Askeladd. Jeg ville være den som førte handlingen fram, ikke bare den som sto og så på. Forskjellen mellom Eli og meg, er at jeg til slutt fikk mast til meg rollen som Espen.

- Hvordan håper du at boka blir mottatt?

- Det jeg ønsker aller mest er at boka kan skape større debatt innen psykiatrien, og at dens status høynes. Psykiatri er et viktig område innenfor legevitenskapen som dessverre settes til side i forhold til andre områder, spesielt når det kommer til forskning. Samtidig vil jeg også gi folk et innblikk i hva psykiske lidelser kan gå ut på.

- Det er ganske tunge og alvorlige temaer du skriver om. Er det en veldig mørk bok?

- Jeg ser nå at det kanskje kan virke sånn, men dette er en veldig livskraftig bok. Den handler om ting som kanskje kan virke mørke for folk flest, men det er også en veldig morsom bok. Det er ikke en bok uten håp og livsglede.