HVA GJØR HAN?: Sylvi Listhaugs skjebne på Hareide. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
HVA GJØR HAN?: Sylvi Listhaugs skjebne på Hareide. Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

Regjeringskrise:

Hvor klokt er det å gjøre Listhaug til offer og sette fyr på Frp?

Å drive Listhaug over i en slags offerrolle og sette fyr på Frp er ikke noen trygg oppskrift på et rensligere politisk liv.

Kommentar

Flere medier melder at statsministeren er klar til å stille kabinett-spørsmål i Listhaug-saken. Det bør ikke forundre noen. Erna Solberg har knapt noe valg om hun skal ta vare på regjeringens politiske grunnlag. Listhaug og Frp kommer i en pakke, de kan ikke deles. En rekke politikere har gitt uttrykk for at statsministeren kunne avsette Listhaug eller flytte henne til en annen statsrådspost. Det er ønsketenkning og helt urealistisk. Frp ville aldri akseptere det og Erna og Høyre ville miste politisk autoritet. En regjeringssjef kan ikke la opposisjonen bestemme kollegiets sammensetning.

Jonas Gahr Støre har nå gjort det klart at Arbeiderpartiet fortsatt vil stemme for mistillit, og at kabinettspørsmålet ikke endrer på det. Det er grei tale, men det er mulig å stille noen spørsmål ved hvor klok den vedvarende jakten på Listhaug er. Opposisjonen har fått beklagelser i Stortinget både av Erna Solberg og av statsrådene Sanner og Listhaug. Det er riktig at de tre nærmest måtte bæres hylende og skrikende før beklagelsene kom, og det er ikke rart om noen synes ordene lyder hule. I parlamentarisk forstand er likevel beklagelsene gangbare. Samtidig har justisministeren fått en tydelig politisk korreks fra Stortinget, og skyggene fra denne korreksen faller også på statsministeren. Regjeringen og Listhaug er svekket og satt på plass i en sak som ikke minst dreier seg om kvalitet og grenser i den politiske kommunikasjonen.

Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor mange i mellompartiene og på venstresiden vil gå langt for å straffe Sylvi Listhaug. Mange av hennes politiske utspill og initiativer er sterkt kritikkverdige. De forsøpler den offentlige samtalen og inspirerer folk med udemokratiske holdninger. Likevel må vi stille spørsmål om en videre straffeekspedisjon vil gi ønskede resultater. Å drive Listhaug over i en slags offerrolle og sette fyr på Frp er i hvert fall ikke noen trygg oppskrift på et rensligere politisk liv.

Trolig kommer vi ikke til et punkt der dette vil utspille seg i praksis. Selv om det langt fra er sikkert, er det ikke trolig at KrF feller regjeringen. Partiet er blitt sterkt utfordret av Listhaug, ikke minst gjelder det partileder Knut Arild Hareide. Han ble beskyldt for å sleike imamer oppetter ryggen, i stedet for å konfrontere folk med ekstreme holdninger. Typisk Listhaug-retorikk. På den annen side gikk KrF til valg på at partiet ville støtte en regjering ledet av Erna Solberg. Også internt i partiet sitter det langt inne å medvirke til et regjeringsskifte som bringer Ap og kanskje også SV til makten.

MISTILLITSFORSLAG: Rødt har fremmet et mistillitsforslag mot Sylvi Listhaug, men hva skjer egentlig videre nå? Vi forklarer saken på under to minutter. Video: Frida Andersen Vis mer

Det er et nokså fryktsom parti som nå skal avgjøre regjeringens skjebne. Meningsmålingene viser at det ved valg står i fare for å falle ut av Stortinget. Samtidig er KrF - i likhet med Ap - i villrede om hva slags sjel partiet egentlig har, og hvor den fører hen. Det dilemmaet KrF nå står overfor gjør ikke pinen mindre. Historisk er det bare en nyttig parallell. Det var da Sosialistisk Folkeparti (SF) i 1963 våget å velte en regjering ledet av landsfaderen Einar Gerhardsen. Det la grunnen for et kort mellomspill med Høyres John Lyng som statsminister, men beredte også grunnen for et fastere borgerlig samhold. For SF var det viktigste resultatet at partiet sikret sin integritet og aldri ble noe haleheng til Ap. Lærdommen er at små partier kan sette i gang politiske prosesser som får store konsekvenser.

Får vi et skifte på tirsdag, er det grunn til å spørre hvor forberedt Ap er. Det holder ikke lenger å legge til grunn at Ap er et styringsparti som alltid er klar til å regjere. Politisk er grunnlaget svakt etter valgnederlaget. Noen politisk samordning med mulige samarbeidspartnere (Sp, SV, KrF, MDG, Rødt) er ikke kjent. Fremfor alt er Ap preget av indre disharmoni og leting etter egen identitet. Løpet mot Listhaug virker nok samlende, men det er en kraft med kortvarig energi.

Verden vil heller ikke være den samme om Erna styrer videre. Forholdet mellom Høyre og FrP er blitt mer anstrengt, og det skjer samtidig som nykommeren Venstre har et stort behov for å markere seg. Det er dessuten grunn til å tro at spenningene innad i Frp vil øke. Enhver kan se at det er betydelig forskjell på Siv Jensen og Sylvi Listhaug når det gjelder politisk stil og innhold. Kjedelig blir det i hvert fall ikke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook