Debatt: Flyktningkrisen

Hvor langt unna må et barn som drukner være før du slutter å bry deg?

De aller fleste barn som plukkes opp av vannet ser ut som noe du ikke kan forestille deg i dine verste mareritt.

RØRTE EN HEL VERDEN: Bildet av den døde treåringen Alan Kurdi på standa i Tyrkia, sjokkerte og rørte ved en hel verden. Foto: NTB Scanpix.
RØRTE EN HEL VERDEN: Bildet av den døde treåringen Alan Kurdi på standa i Tyrkia, sjokkerte og rørte ved en hel verden. Foto: NTB Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Kjære Jøran,

Jeg kan fortelle deg hvordan døde barn lukter, men jeg ønsker at du skal få slippe å sovne til den lukten hver kveld. Jeg kan også fortelle deg at et dødt barn nesten ikke veier noen ting. En falsk redningsvest med et bevisstløst barn med armene og beina hengende ned langs siden som en tøydukke fylt av vann, veier nesten ikke noen ting. Sammenlignet med en voksen selvsagt.

En livløs voksen mann med våte klær og en ryggsekk med sine siste eiendeler i livet festet på magen, og våte sko, med fingre som har låst seg i en klo-lignende stilling av døds-kramper mens han tviholder på en femåring som ikke lenger er der – de er dødstunge. Men barna – lett.

Man trenger bare en ledig arm for å løfte et dødt barn opp av vannet. En arm og enorme mengder styrke. Hver gang jeg forsøker å beskrive lukten av døde barn blir jeg uvel. På et øyeblikk er jeg tilbake der, på stranden, ute på åpent hav, klissvåt og iskald, fylt av et annet menneskes oppkast og avføring, og med hendene og ansiktet innsmurt av olje og bensin og saltvann.

Noen av dem er forvrengt, som stille skrik, noen er råtne og ser ut som de hører til blant havets sjømonstre, noen er vakre, rolige, glassaktige, ser overhodet ikke døde ut, ser bare ut som om de sover. Det er alltid de som er tyngst å løfte i land. De som ser ut som om de sover ser så forbannet levende ut. Men lukten av angst blandet med død og våt gummi lar seg ikke beskrive. Kanskje jeg ikke kan fortelle deg hvordan døde barn lukter likevel, for når jeg først begynner å beskrive, blir lukten av metan og ammoniakk aldri helt borte. Så jeg begynner å sette ord på det tekniske isteden. De druknede ser alltid litt forskjellige ut.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer