Tema for Dyreetikkonferansen 2018, som avholdes på Veterinærinstituttet fredag 23. november, er «Hvor like er mennesker og dyr?»

Lenge trodde man at vi mennesker var de eneste skapningene som kunne bruke og lage redskaper, og regnet dette som noe særegent menneskelig. Så viste det seg at ikke bare våre nærmeste slektninger, menneskeapene, men også for eksempel et dyr som kråka, kan lage og bruke redskaper.

Men vi måtte vel være den eneste arten som kunne planlegge? Denne antakelsen måtte man også trekke tilbake. Så fort man for alvor begynte å studere hvordan fugler lagrer mat for vinteren et stort antall steder, skjønte forskere at fuglene nødvendigvis må være i stand til å planlegge og holde orden på bruken av de ulike gjemmestedene.

Så var vi de eneste som hadde empati. Inntil forskere oppdaget empatisk – medfølende – atferd i art etter art, fra sjimpanser og elefanter til hunder og mus. Sant å si er evnen til empati for mange dyr en forutsetning for et velfungerende sosialt liv.

Hva med rettferdighetssans? I likhet med evnen til empati, later også rettferdighetssans til å være en egenskap som i stor grad er felles for alle dyr som lever i flokk og er avhengig av hverandres hjelp. Studier av apekatter, hunder og rotter viser at disse dyrene både har en velutviklet sans for å oppdage ulik og urettferdig behandling, og å protestere mot det.