DEBATT

Debatt: Dyrevelferd

Hvor like er mennesker og dyr?

I lang tid var evolusjonsforskere mest opptatt av hva som «skiller oss fra dyrene». Etter tiår med etologisk forskning har kanskje likhetene blitt mer interessante enn forskjellene.

I TJUKKE SLEKTA: Lenge fant man det tryggest å anta at våre nærmeste slektninger i dyreriket slett ikke hadde noe til felles med oss, selv om de oppførte seg som oss. En mer naturlig forklaring er at likhet i oppførsel kan henge sammen med likhet også når det gjelder vår opplevelse av verden, skriver forfatterne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
I TJUKKE SLEKTA: Lenge fant man det tryggest å anta at våre nærmeste slektninger i dyreriket slett ikke hadde noe til felles med oss, selv om de oppførte seg som oss. En mer naturlig forklaring er at likhet i oppførsel kan henge sammen med likhet også når det gjelder vår opplevelse av verden, skriver forfatterne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Tema for Dyreetikkonferansen 2018, som avholdes på Veterinærinstituttet fredag 23. november, er «Hvor like er mennesker og dyr?»

Lenge trodde man at vi mennesker var de eneste skapningene som kunne bruke og lage redskaper, og regnet dette som noe særegent menneskelig. Så viste det seg at ikke bare våre nærmeste slektninger, menneskeapene, men også for eksempel et dyr som kråka, kan lage og bruke redskaper.

Men vi måtte vel være den eneste arten som kunne planlegge? Denne antakelsen måtte man også trekke tilbake. Så fort man for alvor begynte å studere hvordan fugler lagrer mat for vinteren et stort antall steder, skjønte forskere at fuglene nødvendigvis må være i stand til å planlegge og holde orden på bruken av de ulike gjemmestedene.

Så var vi de eneste som hadde empati. Inntil forskere oppdaget empatisk – medfølende – atferd i art etter art, fra sjimpanser og elefanter til hunder og mus. Sant å si er evnen til empati for mange dyr en forutsetning for et velfungerende sosialt liv.

Hva med rettferdighetssans? I likhet med evnen til empati, later også rettferdighetssans til å være en egenskap som i stor grad er felles for alle dyr som lever i flokk og er avhengig av hverandres hjelp. Studier av apekatter, hunder og rotter viser at disse dyrene både har en velutviklet sans for å oppdage ulik og urettferdig behandling, og å protestere mot det.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer