Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Vold mot homofile

Hvor lønner det seg å slå en homo?

Med kunnskap om både det enorme omfanget og de alvorlige konsekvensene av hatkriminalitet, følger ikke tiltakene etter.

FORTSATT FARLIG: Mine venner ble slått ned etter Pride-paraden. Jeg var letta for at de ble slått ned akkurat i Oslo. Et annet sted, og det kunne blitt skikkelig alvor, skriver leder i LHBT Ingvild Endestad, her til venstre, sammen med ordfører Marianne Borgen og kulturminister Trine Skei Grande i Oslo Pride i fjor. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix
FORTSATT FARLIG: Mine venner ble slått ned etter Pride-paraden. Jeg var letta for at de ble slått ned akkurat i Oslo. Et annet sted, og det kunne blitt skikkelig alvor, skriver leder i LHBT Ingvild Endestad, her til venstre, sammen med ordfører Marianne Borgen og kulturminister Trine Skei Grande i Oslo Pride i fjor. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Første dag tilbake på jobb etter sommerferien satt jeg i rettssalen i Oslo tinghus og hørte detaljene om hvordan to menn hadde angrepet folk jeg er glad i fordi de ble provosert over deres kjærlighet. Jeg tok meg selv i å tenke at jeg var letta for at de ble slått ned akkurat i Oslo. Hadde det skjedd et annet sted, eller på grunn av at vennene mine var trans og ikke homofil, er jeg redd saken ikke hadde blitt tatt på samme alvor.

Mine venner hadde deltatt i paraden under Oslo Pride. En av dem hånd i hånd med sin ektemann med deres nyfødte barn i barnevogna, de andre to hånd i hånd med hverandre. De beskrev det alle som en frihetsfølelse, en total omslutning av kjærlighet fra paradedeltakere og publikum.

Men frihetsfølelsen ble revet vekk da to forbipasserende seinere samme kveld langet ut med knyttneveslag. Fra å gå i Oslos paradegate synlig og stolt med regnbueflagg den ene dagen, til å se seg over skuldra og passe seg for ikke å framstå «for homo» den neste.

En ny undersøkelse av Henning Kaiser Klatran ved Politihøgskolen viser at mine venners erfaringer ikke er unike. Flere av Klatrans informanter forteller at de endret sin atferd etter at de var utsatt for hatkriminalitet for å gjøre seg mindre utsatt. Mange av informantene forteller også om å ha blitt møtt av et politi som ikke hadde ressurser eller kunnskap til å følge opp hendelsen som hatkriminalitet.

Dessverre skjer hatkriminalitet ofte. Bare fra i sommer har vi flere grove hendelser. En familie på fire ble omgitt av en mobb med gutter som taktfast ropte «Fuck pride. Fuck pride. Fuck pride» på T-banen hjem fra paraden i Oslo. Et lesbisk par i Sandned fikk i juni vandalisert hjemmet sitt og brudebildet revet i filler. En lesbisk kvinne i Oslo fikk regnbueflagget i bakgården revet ned. En kvinne ble utsatt for grov rasisme på en trikk i Oslo og trikkeføreren ble slått til blods da han forsvarte henne.

Sannsynligvis er dette bare få av veldig mange saker. Når motivet er mindre klart eller når hendelsen skjer utenfor Oslo er det mindre sjanse for at hendelsen etterforskes som hatkriminalitet.

Men at sakene sjelden havner på riktig bord hos politiet betyr ikke at de er sjeldne. En rapport fra ISF fra i år viser at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er fire ganger så utsatt som befolkningen for øvrig for trusler. Hele 15 prosent av oss har i løpet av det siste året vært utsatt for trusler. Tallene er enda høyere for de av oss som tilhører flere minoriteter.

Hatkriminalitet er ikke bare alvorlig for de av oss som utsettes direkte for det. Også de av oss som observerer hatefulle handlinger eller ytringer rettet mot oss som gruppe, får forsterket følelsen av å være et mål for hat.

Da jeg satt i rettssalen for å følge saken til mine venner ble jeg ikke bare redd for dem, jeg ble redd fordi det like gjerne kunne vært meg eller kjæresten min som ble banka opp. Ifølge ISFs rapport har hele 80 prosent av oss observert hat rettet mot andre som oss siste år, og at de som direkte utsettes og de som observerer reagerer nesten like sterkt. Det betyr at så godt som alle skeive lever med konsekvensene av hatkriminalitet.

Med kunnskap om både det enorme omfanget og de alvorlige konsekvensene av hatkriminalitet, følger ikke tiltakene etter.

Politiet og organisasjoner for de utsatte gruppene er helt enig om hva som må gjøres: Det trengs flere dedikerte ressurser til hatkriminalitetsarbeid over hele landet og ikke bare i Oslo, politiet må øke kompetansen om hvordan å møte utsatte grupper og å registrere hendelsen riktig. Og alle grupper som trenger vern må få dette vernet i loven.

Jeg har ikke tall på hvor mange debatter og nyhetsinnslag der vi og andre har ønsket tiltak, og der regjeringen har lovet å ta det på alvor. Minst tre av de foregående sju justisministrene og tre av tre likestillingsministre har sagt at de har prioritert det høyt. Det finnes minst én strategi og to handlingsplaner som skal møte utfordringene. Til og med Riksadvokaten har sagt at arbeidet mot hatkriminalitet skal prioriteres.

Men til tross for omfattende kunnskap om problemet og løsningene, og en omfattende mengde strategier og forsikringer, har ikke situasjonen blitt bedre. Et av to kurstilbud for å styrke politiets kompetanse om utsatte grupper og registrering, Rosa kompetanse justis, er kuttet til beinet. Regjeringen fortsetter å peke til Manglerud som løsning, men de har verken fått flere ressurser eller mandat til å jobbe over hele landet. Og fortsatt står transpersoner uten vern mot hatkriminalitet.

Personene som slo ned mine venner ble straffet med fengsel for hatkriminalitet. Det gjør ikke opp for hendelsen, men det gjør at de kan gå videre. Hadde det skjedd et annet sted enn Oslo, er jeg redd saken ikke hadde fått samme behandling. Hadde vennene mine blitt angrepet fordi de var trans hadde de ikke heller hatt vern mot hatkriminalitet.

I år sa politiet unnskyld for måten de har behandlet homofile på i fortida. Det setter vi stor pris på. Samtidig må fokuset ligge på å forhindre at det blir mer å si unnskyld for i framtida. At de som banker oss opp blir straffet for det, må være et minstekrav. Da trenger politiet et lovverk som gir dem mulighet til å gi oss like godt vern, og de trenger ressurser som sørger for at et knyttneveslag og en trussel tas på samme alvor i Ørsta, Hammerfest og Oslo.

PRIDE: Dagbladets reporter reagerer på hvordan folk endrer oppfatning av ham så snart de finner ut at han er sammen med en mann. Video: Emilie Rydning / Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling